Blogginnlegg om å være forsein.

I går avtalte jeg med min kjære gruppe at vi skulle møtes klokken 10.00, det var en felles avtale at vi skulle møtes da. Jeg er da alltid for tidlig ute, jeg var der ca klokken 09.30. Når klokken var 10.15 tenkte jeg at nå var det jammen på tide. Når klokken var rundt 10.30 skrev jeg melding om jeg hadde misforstått noe med avtalen, men ingen svar. Klokken 11.00 en time senere enn avtalt kom førstemann, Silje. Klokken 11.30 kom Gøril, klokken 12.00 kom Carolina (men hun hadde en god unnskyldning) klokken 14.00 fikk jeg melding av Ina om at hun ikke følte seg bra og ikke kom. Helt greit når folk har gode unnskyldninger, men denne gangen ser det virkelig ut som at jeg har kommet på gruppe med mennesker som er kroniske forsinket uansett, noe som er ganske dumt siden jeg er kronisk for tidlig til alt. 

Ikke bare i dette tilfellet men generellt syns jeg det er en uskikk at folk er konstant forsinket, jeg syns faktisk det er respektløst ovenfor den som kanskje sitter og venter. Jeg har en venninne som er konstant forsinket (oppgir ikke navn) men når vi skal møtes er hun minst 15 min forsein, ja jeg kunne sikkert gått ut fra at hun er forsein hele tiden, men kan man ikke da heller si fra før man lager avtalen at det blir litt liten tid, kan vi si en halvtime etterpå? Er det vanskelig? nei. At folk kan være forsinket en sjelden gang er helt greit, men også da er det greit med en liten sms; hei blir desverre litt forsinket, beklager! Så er du en av de som er kronisk forsinket, tenk på at det er ikke akkurat gøy for den som hele tiden er presis.