Jeg går langs parkveien i det nydelige vårværet, jakken er åpen fordi temperaturen tilater det. Så ser man lokalet, det ser ut som hvite store lampeskjermer som det er printet inn "Jan Thomas" på. Jeg ser døren, går opp trappen og holder inn magen før jeg går inn.
Lokalene er lyse, fine og delikate. En jente kommer mot meg og hilser på meg. Hun følger meg bort til der jakkene skal henges av, hun tar den av meg, og henger den opp for meg. Jeg får tilbudet om en kaffe, en cappuchino til meg mens jeg venter i en hvit skinnsofa.
Stylisten kommer og hilser på meg; Maria. Hun ser på håret mitt, og kommer med sin anbefaling. Jeg stoler på henne og lar henne gjøre det hun vil. Hun følger meg bort til vasken hvor håret skal vaskes og kures. Når jeg sitter der trykker en jente på en knapp og stolen blir som en stressless, beina kommer opp, og alt er veldig behagelig. Inn døra kommer Pia Haraldsen, og jeg blir litt stum. Hun sier hei og jeg klarer å komme ut med et hei og et smil, neppe fint siden håret er vått og jeg da ser ut som en rotte. Så der satt jeg da, ved siden av Pia Haraldsen å fikk vasket håret. Så kom Fred - han øyenbrynsmannen. Han har stasjonen sin rett forran vaskene, så jeg føler med mens han utfører sin øyenbrynskunst.
Magisk.
Når jeg kommer tilbake står det en ny cappochino til meg "den andre ble sikkert litt kald mens du fikk vasket håret". Luksus. Mens Maria begynner å klippe sitter jeg og smånipper til den rykende ferske kaffen.
Når hun har klippet ferdig føner hun håret, på en måte at jeg ble fasinert, hun viste meg hvordan man kan lage forskjellige frisyrer bare ved hjelp av en rund børste og hårføneren. Jeg er målløs. Hun gir meg også raskt noen tips før jeg er ferdig.
Jeg betaler det lille ekstra for kuren, og mellomlegget for at hun er stylist og går ut døren.
Fornøyd.
Jeg har fått en relativt kraftig lugg, noe jeg syns er flott! Ellers er en del av lengden tatt og det er klippet opp.
Måtte se hvordan det ble med krøller, og syns det ble bra da også!
Ble det bra?
