Kjære Farmor

I dag blir det ikke noe fresht blogginnlegg fra min side. Jeg har hatt en sånn ikke så bra dag. Jeg startet dagen med å tolke fra nettby sin logg at min farmor døde i går kveld, jeg ringte pappa uten å få svar, så jeg ringte sykehjemmet, og det jeg møtte var "har du ikke fått beskjed? hun døde i går kveld?" nei det hadde jeg ikke hørt. Og så ringte pappa tilbake og jeg spurte om hvordan det gikk med han osv, han svarte "ehm" som et stort spørsmålstegn, så måtte jeg forklare at hans mor var gått bort. Ikke en god følelse. Så takket være nettby fikk jeg beskjed. Og min far fikk ikke beskjed før over 12 timer etterpå. Pinlig og skammelig. 

Jeg satt å leste på skolen da alt dette skjedde, så jeg pakket sakene å dro til Oasen for å poste et brev og handle. Men det eneste jeg endte opp ved var House sesong 2 som var på salg. Så dro jeg hjem og så på House, laget middag, surfet på nettet. Det har jeg gjort i dag. Og spist. 

Selv om min farmor døde i går kveld, har hun etterhvert som årene har fått død sakte men sikkert etterhvert som demensen har innkapslet hele hjernen og essensen av den hun var. Jeg har mange minner fra hun, desverre ingen som er av nyere tid. Men jeg husker stemmen hennes, og hvordan hun alltid stellte i stand når vi kom på kaffebesøk. Det var ikke bare en kaffekopp og en liten kjeks, det var som regel alltid vaffler og kaker i mange slag. Jeg husker hårfrisyren hennes, klærne hennes, klemmene hennes og hvordan hun stilte opp for de hun var glad i. 

Hvil i fred kjære farmor.