2009

Nå er det ikke mange timene igjen til vi går inn i et nytt år. 2008 går over til å bli 2009. Et nytt år gir en god mulighet til å få en fresh ny start på ting. Derfor har man da nyttårsforsetter der man sier at dette året skal jeg bli flinkere til ditt og datt. Har ingen statistikk, men vil si at sikkert 95% av alle nyttårsforsetter går  i dass. Men allikavell må jeg ha noen, nesten fordi det er blitt tradisjon. Jeg har noen forsetter som går igjen hvert år, men må alltid tilføre noen nye. Her er mine forsetter for 2009: 

1. Trene mer 
2. Spise regelmessig, frokost hjemme hver dag, IKKE i kantinen på skolen
3. Lage middag hjemme hver dag, ingen lettvinte løsninger med å kjøpe take away
4. KUN spise litt snop 1 gang pr uke
5. Drikke mer vann (2-3 liter pr dag) 
6. Ikke bruke penger på ting jeg faktisk ikke har bruk for (H&M har en stor del av skylden) 
7. Ikke rote i dvd`ene mine, ikke la de samle seg opp ved tven
8. Lese mer på skolearbeidet, dette blir litt vanskelig, men bør lese litt mer
9. Bli flinkere til å si nei når noen spør meg om hjelp til diverse ting
10. Reise til minst 3 nye land

Blir spennende å se hvor mange av disse jeg klarer å gjennomføre. Noen kommer jeg nok til å klare en stund, feile - for å så prøve igjen. Man kan ikke klare alt med første forsøk. 

Håper du og dine får en fin nyttårsfeiring og et riktig GODT NYTTÅR. 

Leve livet mens jeg har det

Jeg har hatt en travel dag i dag på arbeid, men dagen gikk iallefall fort. Jeg skal ikke atter en gang sitte å syte om hvor travelt jeg har hatt det, men vil heller fortelle om noe en pasient fortalte meg, noe som endte i en god prat om noe jeg tenker støtt og stadig på. En pasient fortalte om en bekjent som hadde fått hjertestans en gang under en operasjon, men de klarte å få han igang igjen, og den bekjente overlevde en god stund. Etter at dette skjedde ringte denne bekjente denne pasienten og fortalte om hvordan det var å nesten dø, som pasienten beskrev det: "det var som å gå ned en mørk gang, fylt av blomster og latter og alt kjentes bra ut, det er rett å slett hærlig å dø, det er ikke noe jeg gruer meg til" Og jeg spurte pasienten " er du redd for å dø?" og svaret jeg fikk var: "nei egentlig ikke, men jeg er redd for å dø som en grønnsak, men ikke selve døden. 

Jeg prøver å tenke over hvordan døden vil være, mange beskriver det på svært mange måter, bibelen snakker om himmelen, mens noen snakker om at sjelen bare driver et sted og vi treffer alle de andre sjelene vi er glade i. Når jeg var liten husker jeg at jeg drømte en gang at jeg døde og dro opp til himmelen, og himmelen var smågodthylla på stjernekiosken på røklandsenteret, og det var en buffet. Det var da min drømme himmel. Om jeg er redd for døden? ja, men er enda mer redd for hvordan jeg skal dø. Men er svært nyskjerrig. Jeg har kjente og kjære som har gått bort, og det hadde vært fantastisk å faktisk tro så mye at man skal treffe de igjen at man faktisk ikke er redd, men jeg tror ikke på noe. Jeg tror vi har dette livet, denne sjansen til å gjøre noe. Selv om det gjør at jeg er mer redd for døden enn andre gjør kanskje at jeg er mer opptatt av å leve livet mens jeg har det. Hva tror du?

2 juledag

I dag stod jeg opp ca klokken 10.00, det var svært deilig å sove litt lengre enn klokken 6.00. Det var godt for kropp og sjel. Jeg pakket på meg litt gode klær og med øretelefoner godt plassert la jeg meg i gang på en fin tur, jeg spaserte over torget, mot sandviken, gikk langs den fine øvregaten og ned mot Mariakirken og bryggen og rundt vannet, det hele tok ca 45 minutter, ingen hard tur, men det var svært deilig å bare gå og høre på musikk og bevege på kroppen som ikke innebærer å være på jobb. Her er noen bilder fra den lille gåturen: 

Bryggen

 

Mariakirken

Ved lille lungårdsvannet

Et fint tre atme Mariakirken

en allmenning e ikke huska navnet på i farta..

Etter gåturen spiste jeg en god frokost, og nå sitter jeg i sofaen å slapper av og ser litt på Greys Anatomy mens jeg nyter noen timer med avslapping før jeg skal på jobb, skal ha en kort vakt, bare 5.5 time faktisk, men det blir faktisk litt godt. Hva skal du i dag?

Juleaften 2008

I går var den store dagen, dagen jeg begynner å tenke på allerede i august.Jeg åpnet strømpen både fra mamma og fra Harry med stor begeistring og ble svært fornøyd! Spesielt i år er at har feiret jul i Bergen sammen med min familie her nede. Jeg begynte dagen med en 9 timers arbeidssdag på sykehjemmet hvor jeg gikk mellom to avdelinger og stelte og krøllet hår til den store gullmedaljen hvor jeg klarte å brenne min egen hånd og den ene pasienten fikk et liten svi på øret sitt. Men hun ble fornøyd og det er det viktigste. 

Etter jobb suste jeg til pappa hvor jeg kastet meg i dusjen og ordnet meg, satte med ned i 5 minutter og så var det middag, deilig med ribbe og alt tilbehør. Maten smakte vidunderlig. Etter alt for mye mat og dessert attåt var det klart for en tid med litt avslapping før den store eventen: pakkeåpningen! Da pakkeåpningen nærmet seg kjente jeg fikk litt sommerfugler i magen, noe av det gøyeste var å se ansiktet til sebastian når han fikk den ene gaven fra meg, en stor bil med tilhenger og noen greier, han la seg ned på gulvet, og sprelte med beina og studerte bilen svært nøye, kom bort til meg og sa "dusen datt" og "kooos" og så fikk jeg en klem. Åh gud ka søtt. Mamma har alltid sagt "det herre julegave greiern kommer dokker til å væks av dokker når dokker blir stor" men jeg har mine tvil. Herremin ka mye fint jeg fikk, og må vel si vi fikk. Vi fikk mildt sagt mye, så jeg nevner bare noe helt tilfeldig: 

• Iphone fra min kjære
• Reisegavekort (fikk på 1000 kr hver) 
• Kinogavekort
• Penger
• Smykker
• Poncho
• Sengsett
• Brødboks
• Sokker
• Pynteting
• Bilder som min lillesøster Maria har laget
• Urteknuseskål
• Greys Anatomy sesong 4
• Sminke
• Undertøy
• ++++

Etter pakkeåpningen dro vi hjem ganske fort, jeg var steintrøtt. Sov som en stein i natt, julefreden hadde virkelig fått senket seg. 

Norges største pepperkakeby

... er i Bergen. Jeg hadde avtalt med Pappa og Reidun at jeg skulle ha Sebastian noen timer i dag. Vi startet vår dag med en liten kafetur før vi gikk til pepperkakebyen. Jeg har hørt rykter om at den skulle være svært kul, så gledet meg til å ta en titt. Jeg måtte betale 50 kr for inngang, siden jeg er voksen, litt dyrt for å se på pepperkaker. Men det var verdt hver en eneste krone når jeg så ansiktet til Sebastian lyse opp av alle togene som suste rundt pepperkakehusene. Han er en skikkelig guttegutt og elsker biler, lastebilder, motorsykler, busser og ikke minst tog. Så i ca 15 min stod han nærmest paralysert å så på alle togene.

 

Etter en liten halvtime med togstirring gikk vi hjemover. Vi kjøpte "pusedatt og musa" (tom og jerry) kjeks + 2 fiskekaker hos havfruens hemmeligheter og gikk hjemover, der så vi kung fu panda, spise fiskekaker og kjeks og  storkoste oss. Etter filmen slappet vi litt av før vi gikk til bystasjonen hvor vi gikk å surret litt og så brukte vi en fin tid inne på dyrebutikken å så på alle fiskene, kaninene og undulatene. Ca klokken 17.00 var dagen ferdig og Sebastian var trygt hjemme igjen. 

Hva har du gjort i dag?

...og tankene svirrer

Ettersom jeg skrev i forrige blogginnlegg " Jeg er faktisk halvsøster" begynte jeg å tenke tanker jeg har tenkt ganske mye i det siste. Jeg er faktisk ferdig med bachelor graden min om halvannet år, og tiden har gått så vanvittig fort til nå, jeg elsker å studere og gruer meg faktisk til å bli ferdig, fordi tanken på å ikke gå på forelesninger og møte folk i klassen er en småfæl tanke. Å bli sykepleier blir jo garantert gøy, men jeg er ferdig i Juni og da er jeg 22 år (blir 23) og føler at det er nesten litt for ungt å avslutte der, jeg kan jo jobbe i to år og så ta videreutdannelse, men syns det igjen også er tidlig:p 

Jeg og min kjære medstudent Carolina har snakket om medisin studiet noen ganger, og enkelte ganger har jeg vært svært nært med å bestemme meg for at "ja! det er det jeg skal", og har sett etter bøker for å ta kjemi og fysikk, men så tenker jeg tilbake på praksis på hjerteavdelingen. Man har jo mye kontakt med legene, og jeg ble svært forundret over hvor lite spennende deres dag virker, de ser pasientene ca 2 timer dagen, resten sitter de forran pcen og skriver hendvendelser til røntgen, ct, mr, skriver ut resepter og ser over alle prøvesvar. Men kirurgene så ut som de hadde det gøyere, men for å bli kirurg må man da ha hundre års videreutdanning. 

MEN så har jeg nå de siste dagene tenkt på sosialantropologi, å gjøre et forskningsarbeid som jeg kunne relatert til sykepleieryrket hører jo bare rått ut, og så kunne jeg tatt pedagogikk og så undervist om mine fantastiske funn! Jeg hadde en oppgave på VK1 og hadde foredrag om det jeg skrev om, læreren ble så imponert at hun skrev 6+ på oppgaven og ringe faktisk min kjære mamma og preiket om at jeg burde bli lærer osv osv!  Men ikke lærer, jeg vil bli minst høgskolelektor! Men kanskje hun hadde rett, er det kanskje "lærer" (professor) jeg ska bli? Hvem vet, det vil tidene vise. Jeg har faktisk begynt å tenkt på bacheloroppgaven vi skal skrive til neste år, jeg har faktisk litt lyst å gjøre det med en liten sosialantropoligisk vinkel, for å se om det virker spennende og tenker på en vinkling om hvordan sykepleiere håndterer sykepleien til pasienter med annen kulturell bakgrunn i sykehusinnleggelse.. 

Så lurer på hva det blir av meg egentlig, har lyst til å gjøre alt! 

Halvsøster

Jeg har vært sløv med bloggen i det siste, men nå blir det andre boller. Jeg har juleferie, jeg har ingenting jeg skal lese på av pensum og DET er max deilig! Jeg skal jobbe og nyte dagene:) Onsdag 17.12 feiret vi eksamen, det var knallgøy, og resultatet er at jeg faktisk ikke tok så mye bilder, men alltids noen. Jeg var for opptatt av å preike med alle andre. 

Vi begynte hos meg med masse hyggelig drikke og etter vi alle hadde nok innabords gikk det i singstar - ABBA! Og når refrenget til mamma mia kom så sang alle med, og vi var ganske mange så det var temmelig stemning her! Etter en stund gikk vi på byen, vi skulle egentlig på Lille bar and lounge, men vi hadde ikke bestilt loungen, og da var det ikke aktuelt, ikke kult å være nede i det andre lokalet, så vi suste til Metro. Onsdag = 2 for 1 cocktails, men jeg fant ut at jeg ikke skulle falle for fristelsen, jeg tok en liten shot, en liten cosmopolitan og en øl, jeg hadde drukket mer enn nok før jeg dro hjemmefra, ble mye billigere enn jeg hadde forestilt meg. Når klokken var rundt 2.00 satt jeg å gjespet, så jeg fant ut at jeg like greit tok turen hjemover. Sloknet på sofaen i noen timer før jeg gikk å la meg inne i senga, fikk sovet ut etter alle de utallige timene og alkoholen gjorde sitt. Og nå må jeg faktisk si, jeg er halvsøster (halvt sykepleier) jaiks. 

Ann Charlotte på Metro

Elisabeth med sine fire drinker, betalte jo bare for 2;)

Sylvelin på Metro

Her synges det ABBA for full hals

Så fullt at noen måtte faktisk bare sitte på gulvet

Elise og Janne

Silje og Helga

Stine

En stk søt Gøril

FERDIG

Jeg er nå ferdig med eksamen! Og det gikk faktisk mye bedre enn foventet! Jeg skrev 17 sider på de fire spørsmålene noe som jeg syns er ganske mye! Dette er spørsmålene vi fikk: 

Hva er stress? Gi eksempler på ulike kilder til positivt og negativt stress. Beskriv vanlige psykologiske og fysiologiske reaksjoner på stress. 

Gjør rede for forholdet mellom motivasjon og behov. 

De sentrale mekanismene for sosial kontroll er internalisering, erfaringsbegresning og normativ sanksjonering. Gjør rede for disse begrepene. 

Akutt sykdom og skade, kronisk sykdom samt funksjonshemming hr alle kulturelle og samfunnsmessige aspekter knyttet til seg. Drøft forholdet mellom disse tilstandene i lys av sentrale samfunnsvitenskapelige begrep. 

OG når jeg kom hjem ventet et brev på Betanien Diakonale Høgskole! Vi fikk invilget turen til Madagaskar!:) så nå må vi bare skrive kontrakt med et sykehus! Vi skulle få endelig svar i Januar, men har iallfall tillatelse av skolen! HURRA!

Lite nytt

De siste dagene har jeg faktisk vært mer på skolen eller hos Christel å lest til eksamen. I min mening kunne jeg hatt minst 1 uke med studiedager til for å lære nok til morgendagens eksamen i psykologi, sosiologi og sosial antropologi. Jeg er på langt nær klar, men har iallefall fått lest alle kapittlene vi skal igjennom, men er jeg uheldig med spørsmålene ser jeg ikke bort fra at muligheten for å stryke er ganske store. De siste dagene har jeg vært sammen med disse gale skapningene!

Christel hadde seg en liten pause med middag hos sin mor og litt shopping! Fin kjole hun kjøpte seg!

Carolina leker pakkis

Fredagen bestod pausen av pizza, ostepop, brus og Wall-E. 

Har vært noen tunge dager men disse jentene + Silje da som ikke ble avbildet har vært det som har gjort at jeg har klart å holde motivasjonen oppe! Solstrålene! 

I morgen fra klokken 9-13 har jeg eksamen, bare en fire timers. Klokken 18.00 braker det løs med eksamensvors her hjemme hos meg før vi suser til Lille bar and lounge! Klokken 18.00 skal vi feire at vi er ferdig med eksamen, at vi har juleferie og at vi faktisk er halvferdige med sykepleierutdanningen, selv om det er noe jeg ikke helt vil feire. Kan ikke forestille meg en hverdag uten å gå på skole, jeg elsker å studere selv om ikke alt med studentlivet er like fett, men elsker å lære. 

Visst du kunne blitt akkurat det du ville, hva ville du gjort da? 

Lesing og åndelig påfyll

Jeg startet min dag med en deilig frokost før jeg pakket sekken og dro til skolen. Studiedagen i dag skulle bli brukt effektivt til lesing. Jeg var der klokken 9 sharp, mens Christel kom rundt halv ti. Vi var faktisk svært effektive en god stund, faktisk ikke bare en stund men vi satt 7 timer på skolen og leste. Jeg gjorde meg nesten ferdig med alt innenfor sosialantropologi, skal lese litt til når jeg er ferdig med å slappe litt av, skal bli ferdig før jeg legger meg for kvelden. Slik at jeg i morgen kan fokusere på psykologi og forhåpentligvis bli ferdig med det, slik at søndagen går til sosiologien. Gode planer? ja sier jeg. 

Etter en liten pause spiste jeg litt mat før jeg gikk for å møte Carolina. En god venninne av henne dirigerer et barnekor, og Carolina er katolikk og dette barnekoret skulle ha konsert. Og jeg har som regel gått i kirken på juleaften, men i år får jeg jo ikke mulighet til det. Jeg får alltid så julestemning, så jeg gikk dit med spenning. "hva om jeg blir kasta ut siden jeg ikke er religiøs" men fant ut at jeg kunne late som, selv om sikkert ingen ville trodd meg. Det var en flott opplevelse, åh så søte barna var. Masse fin julemusikk. Det var også en spennende opplevelse å se hvordan katolikker er i kirken, og det er mye kulere enn vanlig, de synger for full hals, de sier masse setninger her og der som har med gud å gjøre, og hver gang noen går så må du gjøre noe før de kan snu seg, det var som på tv! og jeg syns faktisk at jeg så en sånn "im sorry father for jeg har syndet boks" stilig. Julestemningen kom, jeg fikk frysninger av den vakre musikken! 

Nå skal jeg lese videre. Har du fått julestemning?

Stress min venn, hvor er du?

Jeg har i dag skrevet side opp og side ned om stress, og jeg har faktisk lært ganske mye. Stress er vanvittig viktig for at mennesket skal overleve! "fraværet av stress = døden". Jeg er en person som stresser igrunn for den minste ting, noe som faktisk er ufattelig slitsomt til tider. Jeg er den som stresser med tanken på å f.eks ta en telefon til en sånn offentlig instans, jeg planlegger hva jeg skal si og strukturer i hodet mitt hvilken rekkefølge jeg skal si ting i, ja jeg er rar. Stress er det som gjør at jeg jobber så mye som jeg gjør, fordi jeg syns det er flaut å ikke få gode karakterer. 

Nå er det 1 uke til eksamen og jeg stresser ikke. HVOR ER DU STRESSET MITT? i dag var planen å lese hele dagen, men dro heller en tur til vestkanten sammen med cathrine og gikk å så i butikker (brukte faktisk ikke en eneste krone!!). Hadde jeg hatt det vante stresset ville jeg ledd bare av tanken på å dra til vestkanten med Cathrine, men den gang ei. Så nå prøver jeg da med hensikt å stresse meg selv litt. For å få den kampgløden de siste dagene mot eksamen. Jeg stresser iallefall ikke fordi jeg føler jeg har kontroll, for det har jeg ikke!  jeg tror jeg stresset ikke viser segfordi jeg syns dette er ganske kjedelig.. Det jeg husker mest er når de f.eks snakker om stress og hva som skjer med hormonene i kroppen osv. Jeg er en av de som lærer av: Pugg = huske = forståelse. 

Religion

Jeg var i mange år svært skeptiske til mennesker som trodde på gud, eller som var svært religiøse. Jeg på på dem som svært lite intelligente mennesker som var helt på jordet. Religion var kun for de mindre smarte og folk som var hjernevasket. Da jeg nærmet meg frist til å søke studier fant jeg ut at et av alternativene mine var en skole som hadde kristen bakgrunn, dette var da jeg hadde Norsk Lærerakademi på tredjevalg. Jeg tenkte at jeg trenger jo ikke bry meg om det vissvasset der i det hele tatt, det viktigste er jo at det er et interessant studie. Men hva om alle i klassen var kristne og jeg var den eneste som hadde hodet riktig plassert? Ja tankene var mange. Etter noen uker der hadde jeg fått noen klassevenner og tenkte ikke over at de kunne være kristne, de var jo bare så morsomme, greie og kule. Men fant ut at hver enkelt av de tror faktisk på gud og er religiøse mennesker. Jeg ble litt sjokkert. Ja så er det et par enkelte som er kule, men flesteparten er garantert ikke slik. Noen av de var selvfølgelig det jeg mener overkristen, men de aller fleste der var ikke slik som jeg hadde tenkt meg. Jeg hadde endret holdningen min angående religiøse mennesker. 

Da jeg fant ut at det er sykepleierstudiet jeg ville gå vurderte jeg steder jeg kunne tenkt meg å gå sykepleien. Jeg vurderte selvfølgelig å dra nordover igjen siden jeg hadde mye familie der, men når jeg sjekket klassifiseringen av sykepleierstudiet fant jeg raskt ut at jeg ikke vil nordover, Bodø hadde faktisk en av norges dårligste sykepleierutdanninger. Samt husker jeg at en lærer på vk1 sa "dra til Bergen visst man skal gå sykepleien, på en av de private, der blir man best rustet" og siden jeg allerede var i Bergen søkte jeg Betanien, og tenkte selvfølgelig på "hmm det er en kristen skole" iiik har ikke lyst å gå en utdanning der man blir som "nonner" med sykepleierskills:p Men jeg ble positivt overasket, de har en diakonal profil, og de har kristne tilbud for de som ønsker, atter en gang ble jeg positivt overasket. Etter litt tenkte jeg "det er neppe noen suuuperkristne her i klassen, for alle her er jo megakule" men det viste seg at svært mange var det, noen av de som jeg hadde trodd var nærmest antikrist var de som var mest religiøse. Jeg har nå mange gode venner som faktisk er religiøse, og min endring har endret seg ganske drastisk fra det å tenke "de er hjernevaskede idioter" til de er "nesten litt heldige"

Jeg tror ikke på gud selv om jeg har endret holdningne, men de er faktisk heldige som har en tro. Det eneste vi alle har til felles er at vi skal dø, og jeg tror at det å tro på noe når man nærmer seg døden. Jeg kommer nok til å ha mye mer dødsangst enn f.eks min gode Carolina som tror på at det skjer noe godt etter man dør. Visst jeg hadde trodd på gud så ville jeg kanskje ikke vært så redd for å dø, noe jeg faktisk er. Jeg blir bare mer og mer fasinert, ikke av tanken om gud, men om hvordan religion faktisk påvirker andre mennesker, både positivt og negativt. Jeg lurer på hvordan religion som hadde passet meg best, i forhold til min personlighet og den jeg er. Ifølge quis på start.no tilhører jeg: 

Budhismen

Du er eller burde bli Budhist! Folke tror at Buddah er en gud, men det er ikke sant, han var en mann, en prins, som oppnådde Nirvana og er forbilde for mange buddhister! Buddhistene tror på gjenfødelse og karma (det er karmaen som betemmer hva du blir i ditt neste liv) Finn ut mer da vel! Dette er en flott religion som det har kommet mye godt av, de er for fred og mener at alt som lever er like mye verdt! Ingen diskriminering av noen slag!:) Buddah var foresten han som grunnla Buddihsmen!

Tror du på gud? er du religiøs? Visst du kunne velge, hvordan religion ville du hørt til? 

Min søte kjæreste!

Har ikke sett min kjæreste siden går morges fordi vi jobber så mye om hverandre. Han kom å henta meg på jobben slik at vi fikk sett litt til hverandre før han dro videre til nattejobben sin. Da jeg kom hjem gikk jeg inn og ventet rothus uten like, men til min store overaskelse var det ganske mye ryddigere enn det jeg forlot det, samt han hadde kjøpt inn to søte advendtstjerner, rød duk, pepperkaker, en rød pynteting med stjernelys i som stod i vinduet samt en sånn telys ting med dufteskål! Og det var adventspakken min for i dag! Helledussan ka søt han er! Ble vanvittig glad! Nå fikk jeg jammen ta julestemning. 

aaww var ikke det snillt gjort?

Juleønsker

Nå er det en stund siden jeg skrev et skikkelig innlegg her. Sikkert lei av å høre det, men har svært mye å gjøre for tiden nå som eksamen nærmer seg med stormskritt. Noe som også nærmer seg med stormskritt er julen. Jeg har kjøpt 3 julegaver hittil. En billedbok med diverse kjøretøy til Sebastian + dyrelotto og en gave til min kjære lillesøster Maria som jeg ikke kan nevne med tanke på at det kan bli en smule kjedelig siden hun leser bloggen. 

Jeg skal være i Bergen i år, først og fremst fordi jeg skal jobbe. Men nå skal jeg innrømme at jeg gleder meg litt til jul også, det blir faktisk litt koselig å være sammen med pappa og sebastian og co på juleaften. Det blir selvfølgelig ikke det samme som å dra hjem nordover, men det blir sikkert ikke ultra tragisk (som jeg hadde tenkt at det kunne bli). Jeg skal jobbe mye så kommer neppe til å få noen sånn ekstrem julefølelse. Men litt. 

Som alle andre har jeg jo ønsker i julen. Her kommer 5 av mine juleønsker: 

Koss headset. Beste som finnes. 

Må ha den, bare må ha den

Da Iphone kom var jeg en av de som tenkte "nei aldri, den er så stor og klumpete" men nå som jeg har prøvd den flere ganger av noen venninner har jeg blitt helt frelst. JA gi meg en iphone til jul! Harde pakker er de beste!

Et lite bidrag til min flybillett til Portugal er heller ikke å forakte..

Jeg er en liten kameranazi, og da bør man ha et skikkelig kamera, pluss at det er vanvittig gøy å ta bilder med disse speilreflekskamraene!

Hva ønsker du deg til jul?

Liker du harde eller myke pakker best?

SKULK

Jeg ble dårlig i natt, så i mårrest måtte jeg avlyse spinningen med Cathrine, noe jeg hadde gledet meg til. Jeg var så trøtt og slapp da ringeklokken for skola ringte at jeg fant ut at jeg like greit kunne skulke og heller samle opp litt energi, så i hele ettermiddag skal jeg KUN slappe av med film og noen pepperkaker for det har jeg lyst på sammen med julefilmene mine. FOR det har jeg nemlig tenkt, jeg skal se julefilmer i dag i et lite håp om at jeg får litt julestemning. Nå for et par minutter siden ringte også sjefen min fra Løvåsen sykehjem med vakter for julen, og jammen ta skal jeg få svingt meg jeg skal jobbe fra 22 des-4 januar, tror jeg har fri 28 kanskje, men blir vel kanskje en ekstra vakt, eller kanskje det kan bli godt med en fri dag, penger blir det i februar uansett. 

MEN nå skal jeg fortsette med skulkingen!

Fin dag

I dag fikk jeg sove en time ekstra, noe som alltid er like godt. Men i dag var jeg så spent at jeg våkna, i dag klokken 9.30 ringe jeg det Norske Misjonsselskapet for å høre om de kunne hjulpet oss med å komme i kontakt med et sykehus på Madagaskar, damen jeg snakket med hadde sendt mailen videre til Madagaskar kontakten, de får visst mange mange hensvisninger pr dag, men vi var interessante, før de kunne si noe om de kunne hjelpe oss må vi gi en dypere beskrivelse av oss selv og det vi skal gjøre i praksisen, så det er noe vi arbeider med nå. Men de virket positive til å hjelpe oss, og det er jo alltid bra! Så da var vi 1 steg nærmere iallefall. Fikk også mail tilbake fra Unicef at jeg kunne ta kontakt videre med en person som kanskje kunne hjelpe oss, men hittil håper vi på at det kommer i boks med misjonsselskapet for det gjorde de andre studentene og de fikk kanongod hjelp når de var der nede. I dag er søknaden sendt inn, med de opplysningene vi har, vi får lov til å dra så lenge vi får en mer konkret avtale. Så vi satser på å få det klart før jul. 

Ellers så har jeg jo vært på skolen. Midt i timen var det noen som ringte meg og jeg ante ikke hvem det kunne være, og da jeg ringte opp igjen var det sjefen på hjerteavdelingen som spurte om jeg kunne komme en dag snart og få opplæring, jeg trenger ikke den vanlige opplæringen men skal gå sammen med en hjelpepleier en vakt. Å være student der er jo ikke det samme som å være der på jobb, men kan bli gøy, skal på seinvakt på fredagen. SPENNENDE: 

Ellers skal jeg bare lese i kveld og satse på å gå gjennom de temaene vi gikk gjennom i dag på skolen som er læring, klassisk betigning og sosial makt osv. Litt tørrt, men må vel gjennom det. I morgen skal vi ha en forelesning med en tørrpinne av en foreleser. Gruer meg allerede. 

13 uker til

I dag fikk jeg sove en ekstra time, og den ekstra timen er seriøst bare ubeskrivelig deilig. Jeg dro så til skolen, jeg skulle der bli møtt av de andre, men ikke overaskende nok kom den første ca en time etterpå, men effektivt var det å sitte alene. Jeg, Christel og Carolina satt en stund i kantinen og leste diverse pensum med litt slarv innimellom. 

Minst en gang i timen var jeg å sjekket mailen min, for å se om noen av de vi har skrevet til hadde svart på spørsmål om Madagaskar, men ingen svar å få, så jeg ringte det ene selskapet som driver bistand der nede, og lurte på om de hadde fått mailen min, hun hadde sendt den videre til en som kunne svare bedre, og jeg avtalte at jeg skulle ringe tilbake til hun Mandag. Så dro vi opp til Reidun (Afrika damen) for å høre om hun hadde telefon nr til de studentene som var på Madagaskar sist, slik at vi kunne ringt dem for å kanskje få ut noen kontakter og slikt, og etter litt fikk vi noen navn og kjære Grethe i resepsjonen hjalp oss med resten, og så ringte Carolina, og faktisk litt overaskende var hun vi snakket med svært så positiv, gav oss en mailadresse til en overlege på sykehuset der nede som de hadde hatt kontakt med, og en nordmann som jobbet der som hjalp de med hus mens de var der og som hjalp de å komme i kontakt med denne overlegen og sykehuset. Så det var virkelig godt å få de. Har ikke snakket med Carolina, men regner egentlig med at hun har sendt mail, så det ser faktisk temmelig positivt ut for tur til Madagaskar, er sikker på at vi klarer å fikse alt! 

Det gikk litt opp for meg og Carolina at vi skal til Portugal om ikke så lenge, det er faktisk bare 13 uker til, og de går nok skremmende fort. Tenk for en følelse det skal bli når vi lander der, kommer sikkert til å føle meg litt lost i begynnelsen, men blir litt kult å bo på sånn studenthjem sammen med andre studenter. 

Lisboa er jo hovedstaden i Portugal, men har faktisk ikke mer enn ca 600 000 innbyggere. Det er jo ikke det største landet i Europa akkurat, men tror det er akkurat passelig. Klimaet skal visst være deilig der i den perioden vi skal være der, spesielt jo lengre uti Mai vi kommer, håper at være er så fint at jeg kan få noen fine turer til stranden i Lisboa: 

LEKKERT

Lisboa er blant annet kjent for trikkene sine

ÅH som e gleder meg!

Madagaskar 2

I dag var egentlig planen å gå på medisinerrevyen sammen med Ina og Carolina men det var utsolgt - men som en god erstatning gikk vi til kinoen for å se Madagaskar 2. Vi fikk perfekte seter midt i og spenningen var stor. Jeg hadde vært ganske så flink må jeg si - jeg kjøpte frukt, vann og kjærlighet på pinner, noe som er en ganske grei erstatning til popcorn, brus og sjokolade. 

Forventningene var store, men hadde ikke forventet at den skulle være like bra som eneren, for det er svært sjeldent at oppfølgere er det, men må si jeg ble svært positivt overasket, jeg lo nærmest fra begynnelse til slutt, men noen "åh nei" og "åh huff" ble det innimellom. Vil ikke røpe så mye - men se den, herregud korr gøy den var!

Terningkast: 5

Det hellige brevet

I dag startet dagen med en kjedelig forelesning om struktur i den sosiale virkeligheten, jeg prøvde hardt å følge med men må innrømme at det ble mange blomster i skriveblokken. Den neste timen derimot var kanonbra, var utviklingspsykologi og hun foreleseren var bare helt topp. Da jeg og mine medstudenter var på vei til Reidun for å snakke om Madagaskar stoppet jeg bare innom en jeg vet har ansvar med papirarbeid og slikt, og da spurte jeg om de hadde sendt ut brevene med svar til Portugal, hun sa at hun hadde lagt det i kassen for sending i dag, men at vi kunne bare hente det i resepsjonen visst jeg ville - JA GJETT OM.

 Reidun var ikke på kontoret så var raskt der for å så rive opp brevet.. fikk ikke lest nøye igjennom, jeg bare så etter noe som "ja du er med" eller "gratulerer" men det stod innvilget, noe som var vel så bra. Jeg ble rett å slett dritglad, selv om jeg på en måte hadde tenkt ja jeg kommer med er det alltid godt å ha det på papiret! Min kjære hærlige medstudent Carolina fikk også invilget! IIIk. Har ikke snakket med Sylvelin, hun andre som søkte men siden det var bare to stykker som kom med. Meen så tenkte vi - fristen for å søke 3 studieår er Mandag, visst ingen da søker Portugal 3 år kan kanskje Sylvelin være med nå i 2 studieår, for det er egentlig planlagt to+to slik at stipendet fra skolen blir riktig laget til, men visst ingen søkere er jo neppe noe problem at hun blir med, så det krysser vi for! Jo flere jo bedre. Men uansett blir det knall! Herregud det er ikke lenge til engang! 

Her er det hellige brevet!

Søknadsfrist 1 desember

Nå er det snart 1 desember, som betyr at det første dag i desember (haha seff), men som er spesiell for da har man gjerne en adventskalender som er med på å telle ned dagene til juleaften. For meg er 1 desember spesielt spennende for da er søknadsfristen for praksis i utlandet 3 studieår, forebyggende helsearbeid i 6 uker. Skolen har mange opplegg, man kan dra til Spania, Portugal, 3 steder i afrika, India, Australia, Litauen og mange andre land, men man kan også lage eget opplegg - på den måten kan man bestemme litt hvem man vil dra sammen med. Søker man på skolen sitt opplegg går det på karakterene. I år var det svært mange som skulle søke, så nå har jeg, Karianne, Janne, Carolina gått sammen og fundert på om vi skal lage opplegg sammen til MADAGASKAR - som er verdens 4 største øy, det som er dens største kjennetegn er at det er et svært manfoldig dyreliv og mange arter finnes faktisk kun på denne vakre øya! De er svært mange ulike typer slanger på øya (hjelp) men det er så varmt at de kommer aldri frem, samt ingen har spesiellt farlig gift for mennesker. Men de kan derimot garantert være svært store og skumle.  Det var studenter som var der i fjor og hadde det kanonbra, så vi dro opp til kontoret til skolens beste kontakt innenfor Afrika, nemlig Reidun. Hun har bodd i Afrika i mange år, og er svært engasjert til alt som skjer der nede, hun syns at det hørtes bra ut og skulle snakke med de studentene som var der i fjor for å få navnet på noen vi kan kontakte, eventuelt som hun kan kontakte senere. Praksisen er på 6 uker, men tiden man er der er 8 uker, for man skal ha 2 uker til "ferie", så da tenkte vi å kanskje dra til strandparadiset Zanzibar. 

Dette er visst et sykehus på Madagaskar ...

Men madagaskar har også strender!

Her er visst et vanlig hotell på Madagascar..

Zanzibar er kjent for sine nydelige strender, idyllisk?

Er det bare meg som syns Madagascar høres vanvittig kult ut?!

To dager i ett.

Fikk ikke tid til å skrive i går, så jeg slår sammen disse to dagene. I går stod jeg opp klokken 6.00, for å så dra på spinning 6.30 sammen med Cathrine, denne gangen klarte hun faktisk å komme seg opp, noe som var bra! Møtte også Lise i klassen og faktisk en deltaker fra flyskrekkurset - kjempekoselig! Det var en hard time der jeg til tider kjente pulsen komme ut av fingrene og hodet, da måtte jeg roe ned litt, men herregud ka deilig man føler seg etter en hard time etterfulgt av dusj og frokost! En god start på dagen. Klokken 9.00-13.00 var det forelesninger om sosial virkelighet og helsekultur, helt greit - men til tider tørrt. Etter dette satte vi oss ned og ble ferdige med gruppeopggaven - jippi! Skal ikke leveres før fredag, men like greit å bli ferdig raskest mulig. 

Da jeg kom hjem satte jeg meg ned, men så kom Sebastian klar for action. Vi dro på butikken og kjøpte litt godt - boller og bananer + litt elias chips og brus, slikt som han vet han kun får hos meg. Cathrine kom en tur og sammen så vi Wall-E. Til og med Sebastian ble litt trist av filmen og ropte utallige ganger "ÅH NEI OG NEI". QUTE. Når Sebastian var avlevert til pappa hoppet jeg i sengen og sloknet, våknet i mårrest så trett at jeg var et lite hårstrå fra å skulke, men klarte tilslutt å gruble så mye om jeg skulle skulke at jeg våknet. DAMN. Så dro på skolen, første timene var interessante, der lærte vi om utviklingspsykologi i ulike aldersgrupper, hva man skal forvente av en baby når den er så og så gammel. De to neste timene derimot var så tørre at jeg slet vanvittig med å holde meg i ro, forelesningen var om kultur og det var så mye fjas at jeg datt helt ut flere ganger, satt til slutt og stirret apatisk på foreleseren og lot som jeg var engasjert student. Om han trodde mitt ansikt, betviler jeg sterkt. Jeg, Ina og Carolina satte oss ned for å lese litt etterpå. Har fått skrevet notater og gått gjennom en del, så fornøyd! 

Modul 6

Jeg har aldri følt meg som en større nerd da jeg stod opp i mårrest og gledet meg så mye til skolen at gliset stod fra ene øret til det andre. Jeg liker å lære nye ting, men først og fremst var det godt å se alle mine medstudenter som også hadde vært i praksis, gøy å høre ulike erfaringer og synspunkt! Jeg hadde virkelig savnet de! 

Modul 6 ja, det er det vi har nå, om sosiologi, psykologi og medisinsk sosial antropologi, tror det kan bli spennende, men når tilogmed ene foreleseren sa "dette kan bli noe tørrt" da kjente jeg at det hadde nok vært mye gøyere å være i praksis nå ja. Men det er 3 uker så det får gå, eksamen er en fire timers eksamen med spørsmål, ikke case, så det må virkelig pugges nå i tre uker! OG jeg skal ha god karakter, blodtrykket mitt steg nok litt akkurat i det jeg skrev det, men det er sant, jeg skal ikke synke i snittet mitt, for et B i snitt er noe jeg ønsker å fremdeles ha. 

I dag begynte vi med gruppearbeidet, skal skrive referat fra en artikkel, lekende lett, vi er godt i gang allerede. Gruppen har også fått 2 nye medlemmer: Merete og Christopher. Merete er en god venninne, som har fått bebis, nemlig Christopher, og siden hennes mann og hans far er i nordsjøen må den 3 mnd gamle morroklompen være med på grupparbeidet. Jeg liker han, han er stille og søt, og lager kun små klynkelyder når han vil ha mat. Han liker faktisk at folk holder og koser på han også, han er blitt gruppas lille maskott. Han er en eksemplarisk baby. Her er et bilde av maskotten og ene tanten hans Ina: 

Er ikke han nusselig så vet ikke jeg!

"En shopoholikers hemmelige drømmeverden"

I boken "en shopohollikers hemmelige drømmeverden" møter man Rebecca Bloomwood som bor i London, hun arbeider som journalist for et blad om økonomi, hun trives igrunn ikke i selve jobben, kan fint lite om økonomi og bryr seg fint lite om alle pressekonferansene hun må på. Eller det hun liker med de er all gratis kaffe, penner, sakser og andre små ting man får gratis på de ulike konferansene. Det hun derimot er lidenskapelig for er shopping, hun brenner mer eller mindre for klær, kjøper dyre klær, smykker, dill og dall. Helt fra begynnelsen av mottar "Bex" brev fra banker der de oppfordrer til å betale ned på sitt VISA kort, som blir brukt svært så jevnlig, men ved å stappe de langt inn i skuffene, ser hun de ikke, og da er de dermed ikke et problem. 

"Hei sier jeg og prøver å roe meg, dere har salg her ser jeg. Ja sa den blonde piken, litt uvanlig for oss å være.  Jeg ser meg rundt omkring, sjal - de vakre sjalene med Denny & George logoen -panikken tar meg. Nesatt fra 340 - 120 pund, jeg må ha det, jeg må ha det - JEG TAR DET! Men kom akkurat på at jeg glemte VISA kortet på kontoret, kan dere holde det av til i ettermiddag? Desverre. ÅH GUD (skjønner hun ingenting?). VÆR SÅ SNILL GUD LA MEG FÅ DET SJALET!" Etterhvert i boken er det enda flere innkjøp, VISA regninger og i det hele og det store mange hærlige situasjoner som bare en jente med en dyb lidenskap til klær, smykker, sko og annet tilbehør. 

Etterhvert som tiden går, får Rebecca mer og mer brev fra banker og kredittselskaper, og gjemmer de bare mer og mer, hun finner ut at hun må kutte ned på forbruket eller tjene mer penger. Hun prøver på det første, hun leser en bok og finner ut at hun skal skrive ned alt hun bruker pengene på, hun blir rystet av seg selv, men klarer ikke finne motivasjon til å kutte ut utgiftene sine, hun finner statig ting på salg, og overbeviser seg selv om at dette tjener hun faktisk penger på. Etter en stund med streving bestemmer hun seg for å finne en ny jobb, hun skriver en CV og sender den på mail til en karriererådgiver, som ringer henne opp og er svært imponert. Hun møter opp til møte og får en kommentar ovenfor hvor flott det er at hun kan snakke flytende finsk (noe som er ren løgn) og denne flotte damen spør masse spørsmål og hun bare jatter med og håper på at hun treffer blink - "og nå går vi denne veien, jeg fulgte etter mens damen bare bablet, jeg skjønte lite, helt til hun sa nå skal du få møte banksjefen for bank of helsinki, det kan bli svært gøy å høre dere prate sammen" Rebecca snur og løper sin vei. 

Jeg elsket denne boken, den traff meg - ikke fordi jeg har mange tusen pund i gjeld, men fordi det blir beskrevet denne gleden man får ved å kjøpe ting for å glemme sine problem som akkurat oppstår fordi hun shopper. Den inneholder alt fra pengeproblemer, kjærlighet, vennskap og alt man kan tenke seg - og det blir beskrevet på en slik måte at det er svært vanskelig å la vær å bli fenget. Jeg klarte ikke legge den fra meg. 

Terningkast: 5

Boken er skrevet av Sophie Kindsella, kjøpes for 99 kr på Norli. 

Sykemeldt

I natt våknet jeg med ekstremt vondt i ryggen, og da slo det meg, nå kommer det et sånt gallesteinsanfall som alltid ender opp med å ligge forran dass og spy og ha vondt i ryggen. Dette skjer som regel bare når jeg spiser helt ekstreme mengder med skikkelig feit mat, og mandariner og kyllingsuppe er ikke særlig kolestrolrik mat! Jeg gikk like greit til legevakten som er like ved der jeg bor, for å få mer syrenøytraliserende medisiner og et håp om smertestillende medisin. Det eneste jeg fikk var beskjed om at dette også kunne skje visst kroppen var stresset, jeg følte meg igrunn ikke stresset, men kanskje det var underbevisstheten? Blodtrykk og slikt ble tatt og han konstanterte at det var pga stress, fordi blodtrykket mitt var usedvanlig høyt, har vært noe på legevakten pga gallesteinstingen og dette blodtrykket var ganske mye høyere enn det som har vært før.  Fikk klasket noen syrenøytaliserende i hånden samt en sykemelding og en beskjed : nå tar du det litt med ro noen dager og lar kroppen og hodet hvile. 

Skulle egentlig på seinvakt i morgen men har ringt inn syk. Samvittigheten tar meg litt, men må bare slappe av litt. Så det har jeg da gjort i dag, formen er ikke helt på topp enda, helt usedvanlig trøtt, hodepine og slapp. Men jeg tok på meg litt klær og spaserte til nærmeste senter, der kjøpte jeg 2 bøker, skriveblokker til mandag og en ny pysjamas. Ble bare en snartur siden jeg var så slapp. Men i kveld planlegger jeg å kose meg med ny pysjamas og bok. Nå har jeg også klistret noen bilder ovenfor skrivepulten min, noe som gjør meg i godt humør, alltid greit å ha noe å hvile øynene på visst man kjeder seg litt innimellom all nerdingen. 

Her er veggen med noen bilder av meg og mine, ikke alle er kommet opp enda, da jeg venter på resten av de som er til fremkalling. 

Dette er min lørdagskos: mandariner, druer og litt nøtter

Denne har jeg lest før, men en bok man bare må ha i bokhyllen

Denne boken gleder jeg meg til, om en som shopper for mye, kanskje jeg kan få noen tips. 

Min nye deilige svarte og rosa flanellpysjamas!

Hva skal du i kveld da?

Hviledag

Formen har ikke vært på topp i dag, så dagen har i mer eller mindre grad bestått av å ligge på sofaen og stirre på tv, eller enda rettere sagt Akutten, noe som alltid er gøy. Det eneste jeg hadde lyst på av mat i dag var mandariner og kyllingsuppe, og for en lykke det var da jeg kom på at jeg hadde begge deler, så jeg har da faktisk hatt det litt koselig selv om formen er crappy. Jeg tror det kommer av at jeg har stressa non stop nå i 8 uker, når kroppen da endelig får litt etterlengtet hvile er man så mottakelig for sykdom, det har ofte skjedd meg særlig etter eksamener, så kroppen trenger vel litt tid for å samle seg litt etter det hardkjøret jeg har vært gjennom. 

Etter litt for mange timer ble akutten litt for mye og jeg gikk inn på kottet mitt, et kott jeg bruker som leseplass, kottet har siste tiden blitt så rotete at det har bygd seg så opp at jeg har faktisk ikke kommet meg inn dit, så jeg har da sittet på stuen, så jeg satte meg på kontoret og ryddet i papirer, permer, dill og dall, siden jeg var så slapp tok det også sin tid, men til slutt ble det ganske bra. 

Jeg fant også frem timeplanen for kommende modul og bøkene som hører til, kvalmen tok meg da jeg så hvor mye vi skal innom, har 3 uker på meg til å lese psykologi, sosiologi og sosial antropologi. Eksamen er en skoleeksamen på 4 timer. Disse fire bøkene skal jeg lese en god del av, vi skal "iallefall" kunne det viktigste i disse bøkene, hvordan i all verden man skal klare det på så kort tid kan bli spennende, særlig når hele første uke går til en oppgave! Av og til forstår jeg faktisk ikke helt hva de modulansvarlige tenker på når de lager timeplanen. 

Voksenvannhode

I dag på aftenposten.no er det en artikkel angående voksenvannhode. En tilstand som gjør at de som får den får akkurat samme symptomer på demens som er hukommelsestap, apati, vanskeligheter med å lære nye ting, dårlig balanse og ukritisk tenking +++. Dette skjer da fordi væsken i hodet gjør at det presser på de ulike sentrene i hjernen. 

Historien var da om en kvinne som hadde alle disse symptomene, en dame som faktisk da bodde på sykehjem i noen år, glemte navn og husket ikke sine barnebarn, hun fikk etter alt for lang tid påvisst dette "voksenvannhode" Det skulle fint lite til å få dette bort, nevrokirurgen la et rør inn i hjernen som drenerte bort væsken i hodet og til magen, for denne kvinnen endte det med at symptomene på demens gikk bort, hun flyttet hjem, begynte å måke snø for hobby (?) og begynte å gå på dans.. 

I norge er det lite forsket lite på det, fordi det ikke er prestisje nok! En forskning viste at ca 1000 stykker i Norge kan ha denne lidelsen, i løpet av 20 usle år har de operert 130, fordi det blir oversett av fastlegen. Jeg ble helt rystet av dette, tenk om alle de som kunne unngått å glemme navnene på barna og barnebarna sine og andre mennesker som betyr mye, de kunne sluppet å komme inn på sykehjem i en alt for tidlig alder og i det hele tatt være et menneske. 

Jeg og mine medstudenter har ofte diskutert hva man ville "helst" fått av sykdom hos eldre visst man kunne få velge. Min skrekk, min aller største frykt må være hjerneslag med "locked in syndrom" der hele kroppen blir lammet, inkludert munn, det eneste som kan bevege seg er øynene, men inni er man helt klar i hodet, ingenting kognitivt er skadet noe som gjør at man praktisk er fanget i sin egen kropp. Ellers er det hjerneslag der man ender opp i sengen med fint lite å gjøre enn å ligge der, få sår på ræva og ikke ha mer livskvalitet enn den næringsdrikken de presser i deg. Demens må jo også være svært vanskelig fordi man da oppdager at ting begynner å svikte, og bare tanken på at om noen år så er jeg nesten som en zombie som vandrer rundt i gangene på sykehjemmet og er helt overbevisst om at jeg er en ung kvinne som er låst inne et sted og leter etter mammaen min. Jeg vil heller ikke dø av kreft i en ung alder, så det jeg har kommet frem til må være at jeg rett å slett bare må la vær å dø, eventuelt få slik voksenvannhode som oppdages tidlig, som gjør at jeg da får en aha opplevelse av livet, og fortsetter livet med en følelse at man har våknet på ny! 

Nytt fra net-a-porter.com

Nå er det en god stund siden jeg har tatt turen innom min favoritt side, nemlig www.net-a-porter.com , det er på denne siden jeg ser på når jeg sitter og dagdrømmer om vakre klær og tilbehør. Siden sist har de jo fått inn en del nytt, veldig greit å gå inn på "whats new" så får man en pekepinn. Jeg har noen favoritter, om som dere ser her, er svart fremdeles favoritten! 

Hvilken syns du er finest?