Jeg og min kjære medstudent Carolina har snakket om medisin studiet noen ganger, og enkelte ganger har jeg vært svært nært med å bestemme meg for at "ja! det er det jeg skal", og har sett etter bøker for å ta kjemi og fysikk, men så tenker jeg tilbake på praksis på hjerteavdelingen. Man har jo mye kontakt med legene, og jeg ble svært forundret over hvor lite spennende deres dag virker, de ser pasientene ca 2 timer dagen, resten sitter de forran pcen og skriver hendvendelser til røntgen, ct, mr, skriver ut resepter og ser over alle prøvesvar. Men kirurgene så ut som de hadde det gøyere, men for å bli kirurg må man da ha hundre års videreutdanning.
MEN så har jeg nå de siste dagene tenkt på sosialantropologi, å gjøre et forskningsarbeid som jeg kunne relatert til sykepleieryrket hører jo bare rått ut, og så kunne jeg tatt pedagogikk og så undervist om mine fantastiske funn! Jeg hadde en oppgave på VK1 og hadde foredrag om det jeg skrev om, læreren ble så imponert at hun skrev 6+ på oppgaven og ringe faktisk min kjære mamma og preiket om at jeg burde bli lærer osv osv! Men ikke lærer, jeg vil bli minst høgskolelektor! Men kanskje hun hadde rett, er det kanskje "lærer" (professor) jeg ska bli? Hvem vet, det vil tidene vise. Jeg har faktisk begynt å tenkt på bacheloroppgaven vi skal skrive til neste år, jeg har faktisk litt lyst å gjøre det med en liten sosialantropoligisk vinkel, for å se om det virker spennende og tenker på en vinkling om hvordan sykepleiere håndterer sykepleien til pasienter med annen kulturell bakgrunn i sykehusinnleggelse..
Så lurer på hva det blir av meg egentlig, har lyst til å gjøre alt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar