Stress min venn, hvor er du?

Jeg har i dag skrevet side opp og side ned om stress, og jeg har faktisk lært ganske mye. Stress er vanvittig viktig for at mennesket skal overleve! "fraværet av stress = døden". Jeg er en person som stresser igrunn for den minste ting, noe som faktisk er ufattelig slitsomt til tider. Jeg er den som stresser med tanken på å f.eks ta en telefon til en sånn offentlig instans, jeg planlegger hva jeg skal si og strukturer i hodet mitt hvilken rekkefølge jeg skal si ting i, ja jeg er rar. Stress er det som gjør at jeg jobber så mye som jeg gjør, fordi jeg syns det er flaut å ikke få gode karakterer. 

Nå er det 1 uke til eksamen og jeg stresser ikke. HVOR ER DU STRESSET MITT? i dag var planen å lese hele dagen, men dro heller en tur til vestkanten sammen med cathrine og gikk å så i butikker (brukte faktisk ikke en eneste krone!!). Hadde jeg hatt det vante stresset ville jeg ledd bare av tanken på å dra til vestkanten med Cathrine, men den gang ei. Så nå prøver jeg da med hensikt å stresse meg selv litt. For å få den kampgløden de siste dagene mot eksamen. Jeg stresser iallefall ikke fordi jeg føler jeg har kontroll, for det har jeg ikke!  jeg tror jeg stresset ikke viser segfordi jeg syns dette er ganske kjedelig.. Det jeg husker mest er når de f.eks snakker om stress og hva som skjer med hormonene i kroppen osv. Jeg er en av de som lærer av: Pugg = huske = forståelse.