Voksenvannhode

I dag på aftenposten.no er det en artikkel angående voksenvannhode. En tilstand som gjør at de som får den får akkurat samme symptomer på demens som er hukommelsestap, apati, vanskeligheter med å lære nye ting, dårlig balanse og ukritisk tenking +++. Dette skjer da fordi væsken i hodet gjør at det presser på de ulike sentrene i hjernen. 

Historien var da om en kvinne som hadde alle disse symptomene, en dame som faktisk da bodde på sykehjem i noen år, glemte navn og husket ikke sine barnebarn, hun fikk etter alt for lang tid påvisst dette "voksenvannhode" Det skulle fint lite til å få dette bort, nevrokirurgen la et rør inn i hjernen som drenerte bort væsken i hodet og til magen, for denne kvinnen endte det med at symptomene på demens gikk bort, hun flyttet hjem, begynte å måke snø for hobby (?) og begynte å gå på dans.. 

I norge er det lite forsket lite på det, fordi det ikke er prestisje nok! En forskning viste at ca 1000 stykker i Norge kan ha denne lidelsen, i løpet av 20 usle år har de operert 130, fordi det blir oversett av fastlegen. Jeg ble helt rystet av dette, tenk om alle de som kunne unngått å glemme navnene på barna og barnebarna sine og andre mennesker som betyr mye, de kunne sluppet å komme inn på sykehjem i en alt for tidlig alder og i det hele tatt være et menneske. 

Jeg og mine medstudenter har ofte diskutert hva man ville "helst" fått av sykdom hos eldre visst man kunne få velge. Min skrekk, min aller største frykt må være hjerneslag med "locked in syndrom" der hele kroppen blir lammet, inkludert munn, det eneste som kan bevege seg er øynene, men inni er man helt klar i hodet, ingenting kognitivt er skadet noe som gjør at man praktisk er fanget i sin egen kropp. Ellers er det hjerneslag der man ender opp i sengen med fint lite å gjøre enn å ligge der, få sår på ræva og ikke ha mer livskvalitet enn den næringsdrikken de presser i deg. Demens må jo også være svært vanskelig fordi man da oppdager at ting begynner å svikte, og bare tanken på at om noen år så er jeg nesten som en zombie som vandrer rundt i gangene på sykehjemmet og er helt overbevisst om at jeg er en ung kvinne som er låst inne et sted og leter etter mammaen min. Jeg vil heller ikke dø av kreft i en ung alder, så det jeg har kommet frem til må være at jeg rett å slett bare må la vær å dø, eventuelt få slik voksenvannhode som oppdages tidlig, som gjør at jeg da får en aha opplevelse av livet, og fortsetter livet med en følelse at man har våknet på ny!