Jeg var i mange år svært skeptiske til mennesker som trodde på gud, eller som var svært religiøse. Jeg på på dem som svært lite intelligente mennesker som var helt på jordet. Religion var kun for de mindre smarte og folk som var hjernevasket. Da jeg nærmet meg frist til å søke studier fant jeg ut at et av alternativene mine var en skole som hadde kristen bakgrunn, dette var da jeg hadde Norsk Lærerakademi på tredjevalg. Jeg tenkte at jeg trenger jo ikke bry meg om det vissvasset der i det hele tatt, det viktigste er jo at det er et interessant studie. Men hva om alle i klassen var kristne og jeg var den eneste som hadde hodet riktig plassert? Ja tankene var mange. Etter noen uker der hadde jeg fått noen klassevenner og tenkte ikke over at de kunne være kristne, de var jo bare så morsomme, greie og kule. Men fant ut at hver enkelt av de tror faktisk på gud og er religiøse mennesker. Jeg ble litt sjokkert. Ja så er det et par enkelte som er kule, men flesteparten er garantert ikke slik. Noen av de var selvfølgelig det jeg mener overkristen, men de aller fleste der var ikke slik som jeg hadde tenkt meg. Jeg hadde endret holdningen min angående religiøse mennesker.
Da jeg fant ut at det er sykepleierstudiet jeg ville gå vurderte jeg steder jeg kunne tenkt meg å gå sykepleien. Jeg vurderte selvfølgelig å dra nordover igjen siden jeg hadde mye familie der, men når jeg sjekket klassifiseringen av sykepleierstudiet fant jeg raskt ut at jeg ikke vil nordover, Bodø hadde faktisk en av norges dårligste sykepleierutdanninger. Samt husker jeg at en lærer på vk1 sa "dra til Bergen visst man skal gå sykepleien, på en av de private, der blir man best rustet" og siden jeg allerede var i Bergen søkte jeg Betanien, og tenkte selvfølgelig på "hmm det er en kristen skole" iiik har ikke lyst å gå en utdanning der man blir som "nonner" med sykepleierskills:p Men jeg ble positivt overasket, de har en diakonal profil, og de har kristne tilbud for de som ønsker, atter en gang ble jeg positivt overasket. Etter litt tenkte jeg "det er neppe noen suuuperkristne her i klassen, for alle her er jo megakule" men det viste seg at svært mange var det, noen av de som jeg hadde trodd var nærmest antikrist var de som var mest religiøse. Jeg har nå mange gode venner som faktisk er religiøse, og min endring har endret seg ganske drastisk fra det å tenke "de er hjernevaskede idioter" til de er "nesten litt heldige"
Jeg tror ikke på gud selv om jeg har endret holdningne, men de er faktisk heldige som har en tro. Det eneste vi alle har til felles er at vi skal dø, og jeg tror at det å tro på noe når man nærmer seg døden. Jeg kommer nok til å ha mye mer dødsangst enn f.eks min gode Carolina som tror på at det skjer noe godt etter man dør. Visst jeg hadde trodd på gud så ville jeg kanskje ikke vært så redd for å dø, noe jeg faktisk er. Jeg blir bare mer og mer fasinert, ikke av tanken om gud, men om hvordan religion faktisk påvirker andre mennesker, både positivt og negativt. Jeg lurer på hvordan religion som hadde passet meg best, i forhold til min personlighet og den jeg er. Ifølge quis på start.no tilhører jeg:
Budhismen
Du er eller burde bli Budhist! Folke tror at Buddah er en gud, men det er ikke sant, han var en mann, en prins, som oppnådde Nirvana og er forbilde for mange buddhister! Buddhistene tror på gjenfødelse og karma (det er karmaen som betemmer hva du blir i ditt neste liv) Finn ut mer da vel! Dette er en flott religion som det har kommet mye godt av, de er for fred og mener at alt som lever er like mye verdt! Ingen diskriminering av noen slag!:) Buddah var foresten han som grunnla Buddihsmen!
Tror du på gud? er du religiøs? Visst du kunne velge, hvordan religion ville du hørt til?