En perfekt helg i Bergen.

Toget triller inn på Bergen jernbanestasjon "velkommen til Bergen".  Pappa står utenfor å venter med bilen, en god klem og vi kjører avgårde for å unnslippe morgenrushet. Trøtt på øynene etter togturen, men klarer fremdeles å legge merke til hvor nydelig byen er, øynene fester seg spesielt til lille lungegårdsvannet, festplassen og mot fløyen. Bergen er unik fordi den blant annet har bygget så vakkert i høyden, føler meg på en vakker måte inneklemt av de høye fjellene med små lys fra alle hjem. Jeg føler meg med ett hjemme. Denne følelsen gjør at en liten tåre fester seg i øyekroken, fordi jeg innser at jeg virkelig har lengtet hit, ikke bare for at byen er så vakker som den er, men fordi den også inneholder mange av de viktigste personene jeg har i livet mitt. 



Jeg har hatt en fantastisk helg i Bergen. Torsdag var jeg sammen med familie og møtte en god venninne - Cathrine for deilig tapas og litt vin, og ikke minst mange timer med gode samtaler. Fredags morgen våkner jeg av at mine nydelige småsøsken kommer og legger seg ved siden av meg, og klatrer oppå meg mens de sier kose kose på malla (amalie). Nydelig måte å våkne til. Dagen er kommet hvor jeg skal være forlover for en god venn. Dagen var fantastisk, brud og brudgom så fantastiske ut, menneskene i bryllypet så ut til å storkose seg, maten, drikken, stemningen, kakene alt var supert. Jeg koste meg fra ende til annen.

Lørdag formiddag dro jeg, pappa og småsøsknene til byen, gikk rundt å så litt på internasjonal matmesse, masse gøy å både se, smake og lukte på. Også for ungene. De minste blir lei og drar hjem, mens jeg og Sebastian blir et par timer til, jeg skjemmer han bort med boller, brus og leker for alt alt for mye penger. Men jeg elsker det. Og kjøpte også en leke hver til de to minste, er så gøy å se når de åpner pakkene. Enda mer stas når Amanda så ut til å virkelig ponniene jeg gav henne, jeg satser på at hun blir en sånn hestejente når hun blir større! På kvelden kommer Silje og henter meg, ingen har så nydelig smil som Silje, og i det sekundet jeg har klemmet henne føler jeg meg enda mer hjemme. Så kommer vi til Christel som er Christel som hun alltid har vært - hærlig. Et glimt i øyet og en sjarm man skal lete lenge etter. Vi spiser deilig mat som Christel lager og prater alt vi kan før vi må dra hjemover siden Silje skulle på nattevakt.

Søndag morgen - våkner atter en dag med at ungene klatrer på meg. Nydelig. Spiser deilig felles frokost og jeg og Reidun - pappas samboer tar med oss ungene og drar til åpen hall i nabolaget. De har masse leker og aktiviteter som barn kan leke med (les; få utløpt en hel del med energi). Ungene løper rundt, koser seg. Det er gøy å se på, helt til klokken går mot elleve-halv tolv og det er sikkert 60 andre unger der. Masse grusomt ekle barn, frekke, uoppdragne og ja - utrolig lite sjarmerende. De fleste som kjenner meg vet at barn er ikke min favoritt. Jeg er veldig gla i de jeg blir mer kjent med, f.eks mine søsken og Matheo (slijes gutt) og sånne, men generelt barn - nei. Så mamma - der ble det tre ekstra år uten barnebarn på deg! Prevansjonsmiddel.

På kvelden traff jeg Cathrine en siste gang før jeg satte meg på toget tilbake til Oslo. Nå gledet jeg meg bare til å treffe samboeren igjen. Og det var godt å komme hjem igjen til leiligheta vår. Men i dag er jeg fylt med en litt underlig tristhet. Jeg tror nok jeg har litt Bergen-lengsel. Men har hatt en koselig dag på skolen og i ettermiddag med Thomas.

Perfekt!