Min historie om veien nedover!

Hvordan jeg skal begynne dette innlegget var igrunn vanskelig. Men jeg har nå brukt litt tid på dette blogginnlegget. Det er av flere grunner. Å finne bilder og tenke tilbake har tatt tid. Jeg var bollerund i ansiktet så lenge jeg kan huske. Jeg har prøvd alt mulig. Jeg har prøvd "drikk saft noen dager dietten", situps maskin fra tv-shop, CLA, andre piller laget av blomster og trær fra regnskogen, Libra, Grete Roede, diverse inspirerende nettsteder etc.

Min kjære Silje var den som presenterte meg for lavkarbo. Vi satt på bursdagen til en venninne - Christel. Da jeg fant ut at jeg skulle lese litt om det, og da fant jeg Ketolysekuren. Jeg kjøpte boken, leste den og begynte. Kort fortalt for de som ikke vet det er det en diett hvor jeg spiser max 10-15 gram kabrohydrater i døgnet, og kommer i ketose = fettforbrenning. Selv om dette har betydd en total forandring i alt av matvaner har dette vært mye lettere for meg enn grete roede eller noe slikt.

Har fått mange positive tilbakemeldinger etterhvert, og mange spørsmål "hvordan har du klart det" og det viktigste er. Ikke begynn uten at du er motivert, les boken først og følg det som står der. Ikke begynn dersom du skal inn i bikinien eller en kjole, dette er for de som har mer enn 15 kg å miste. Dette er tungt for nyrene og leveren og krever kontroll av disse ved blodprøver jevnlig.

Her er litt bilder, som viser min vei nedover, til nå:

Ansiktsbilder fra 2 og 1 år tibake i tid!

På mai bildet ser jeg faktisk hvor kulerund jeg faktisk var i ansiktet. Junibildet er fra den dagen jeg faktisk hørte om lavkarbo for første gang!

Ca 10 kg senere, Juli/August 2009. Litt mindre i ansiktet, og litt lysere i håret!

I desember var jeg gått mellom 15 og 20 kg. Mistet litt tellingen etterhvert!

Og så viste tallet at jeg hadde gått ned nesten 25 kg i Februar, og i Mars nådde jeg et nytt stort rundt tall: minus 25 kg.

Bildene er tatt for ikke lenge siden, bildet til høyre ble faktisk tatt i går. Jeg har nå gått ned 27 kg, jeg har veiedag på Mandager, så kanskje jeg har gått ned enda litt til. Men jeg har faktisk snart 30 kg jubileum. Det kommer til å bli en stor dag.

For å ha det helt klart:

• Det har ikke bare vært en dans på roser
• Jeg har sprukket flere ganger
• Jeg har ikke trent så mye som jeg kanskje bør ha gjort
• Det krever mye energi og penger å begynne på denne dietten

MEN DET HAR VÆRT VERDT DET.

Får sitere min gode venninne Cathrine. Vi lå i en park for et par dager siden og solte oss, og hun sa " hadde gamle deg, kommet hit og satt seg på siden av deg, tviler jeg på at jeg hadde kjent henne igjen som deg"

Underveis i denne dietten har jeg hatt enorm støtte av venner og familie. Det har hjulpet på motivasjonen og det har gjort at jeg har hatt troen på meg selv. Etter mange forsøk tidligere, skal gudene vite at jeg virkelig hadde behov for å klare det denne gangen! Jeg har enda en del kg som skal bort. Men jeg har ingen tidsfrist på dette. Det tar tid, og jeg vet at jeg klarer å nå målene mine. I tillegg til å gå ned ca 15 kg til skal jeg forhåpentligvis få opp kondisjonen og treningsformen. Men alt til sin tid.

Klapp på skulderen til meg