Amalie-kan du komme inn hit litt?

Dagen min startet elendig, jeg var så trett at jeg var kvalm da jeg våkna i mårrest, hadde jeg fått velge hadde jeg nok holdt meg hjemme under dynen i en uke, men neida takket være en viss arbeidsmoral klarte jeg å få kroppen min til haukeland, selv om hodet mitt var vel plantet på puten. Jeg bare følte i hele kroppen at denne dagen kom til å gå vanvittig tregt og at alt ville bare gå imot meg denne dagen. 

Da jeg kom til avdelingen lettet humøret mitt litt når jeg så mine medstudenter, vi fikk ut litt "åh herregud jeg er så trøtt og smålei" prat, for må innrømme at nå siste uken er litt tung, det er jo kanonspennende, men nå gleder jeg meg mildt sagt til å se mine medstudenter som jeg ikke har sett på LENGE! Men nok om det, etter noen timer med masse løping frem og tilbake stod jeg inne på vaktrommet, litt tom i blikket og tom i magen, jeg tenkte at nåh tar jeg lunch, så kom Silje, praksisveilederen (ikke kontaktsykepleieren, men hun som har ansvar for alle studentene på posten) og sa "Amalie-kan du komme inn hit litt?" jeg ble nesten svett, pulsen økte mildt sagt og jeg tenkte "åh nei, jeg klarer ikke pes, ikke i dag" men var ikke de ordene som kom ut av Silje sin munn, derimot noen litt mer hyggeligere: " Jeg har jo som praksisveileder en oversikt over dere studentene, og du Amalie er en flink og dyktig student, vi vil gjerne at du skal komme å jobbe her som assistent til sommeren og fortsette som sykepleier her hos oss når du er ferdig om halvannet år" Jeg gliste, hadde jeg kunnet sett meg selv, hadde jeg nok hatt et sykt kvalmt glis. Jeg sa jeg var interessert og at jeg var svært takknemmelig over å bli spurt. Så jah, nå har jeg da faktisk jobb til når jeg er ferdig sykepleier, på hjerteavdelingen på Haukeland sykehus, SPRØTT! 

Min sjef på Løvåsen sykehjem vet at jeg slutter til sommeren for at jeg da ville ha nye utfordringer, det sa jeg for lenge siden, men nå blir det iallefall greit, for da har jeg jobb å gå til. Så dagen som begynte så crappy ble bare så bra. Så nå er jeg igrunn i godt humør, syns derimot at svaret på Portugal spørsmålet kan komme snart, for nå har det gått litt for lang tid. Jeg har klaget på at de er trege, så nå må de få ræva i gir før utålmodige meg klager enda mer. 

Nå har jeg levert alt, jeg er ferdig med alle loggene, refleksjonsnotat, ukeplaner og evalueringen min, så nå folkens er jeg snart ferdig med første praksisperiode. 

:)