I dag var det duket for en ny time med personlig trener - Preben. Dette er en kar som ser veldig uskyldig ut, men det er han altså ikke. Jeg var litt tidlig ute, så jeg begynte på ellipsemaskinen, tenkte "så ser han kanskje hvor flink jeg er, så blir jeg kanskje ikke pressa så hardt". Trodde iallefall det når han bare "KJEMPEFLOTT". Men nå skal vi over til tredemøllen, her skal vi få igang fettforbrenningen i 25 minutter. Jeg jogga ikke - men ikke langt unna! det siste kvarteret var et helvette med bratt stigning, og intervall mellom veldig rask og rask gange. Det brant i leggene, og jeg ville normalt sett gitt meg ganske kjapt, men her var det ikke nå alternativ å gi seg, så stod på - og jammen klarte jeg det ikke? Hvordan det gikk? Jeg fortalte i begynnelsen at jeg og min samboer har bestilt ferie i Karibien neste sommer, så når jeg ville gi meg ropte han "TENK PÅ KARIBIEN 2012, BIKINISESONG 2012, DU SKAL IKKE GÅ DER SOM EN SLLAAAAAASK" da forestilte jeg meg min kropp i en bikini på en vakker turkis strand, ble forbanna og bare peisa på alt jeg kunne! Etter denne harde oppvarmingen var det "på tide med en tøff styrkeøkt"
ÆHH. Sirkeltrening. Mange tunge øvelser, som skulle gjøres, på slutten av runde 1 brakk jeg meg, men bestemte meg for å holde ut, etter en tung øvelse la han inn en bonusøvelse, statisk knebøy inntil en vegg i et minutt, det er det verste jeg har vært med etter å ha stått 1 min knebøy på et balansebrett. Tårene spratt, ikke av gråt, men fordi det var så grusomt tungt. Ved den siste øvelsen var det en løs vekt som skulle ned i bakken - med riktig bøy på ryggen og opp i været, 20 på hver hånd. Jeg skalv som en idiot, men han klarte å gjøre meg irritert på meg selv fordi jeg er i så dårlig fysisk forfatning og fordi han lurte meg med bonusøvelsen, så jeg pressa ut det siste jeg hadde. Ble faktisk utrolig overasket over hvor mye som faktisk kan komme ut får man tilstrekkelig med motivasjon. Det koster med PT, men når vi trener så er det så effektivt. Og han finner motivasjonen inni meg selv når kroppen føles helt knust.
ÆHH. Sirkeltrening. Mange tunge øvelser, som skulle gjøres, på slutten av runde 1 brakk jeg meg, men bestemte meg for å holde ut, etter en tung øvelse la han inn en bonusøvelse, statisk knebøy inntil en vegg i et minutt, det er det verste jeg har vært med etter å ha stått 1 min knebøy på et balansebrett. Tårene spratt, ikke av gråt, men fordi det var så grusomt tungt. Ved den siste øvelsen var det en løs vekt som skulle ned i bakken - med riktig bøy på ryggen og opp i været, 20 på hver hånd. Jeg skalv som en idiot, men han klarte å gjøre meg irritert på meg selv fordi jeg er i så dårlig fysisk forfatning og fordi han lurte meg med bonusøvelsen, så jeg pressa ut det siste jeg hadde. Ble faktisk utrolig overasket over hvor mye som faktisk kan komme ut får man tilstrekkelig med motivasjon. Det koster med PT, men når vi trener så er det så effektivt. Og han finner motivasjonen inni meg selv når kroppen føles helt knust.
Illustrasjonsbilde
Etter trening var jeg sliten som et slips, da jeg gikk forbi blomster Finn sin butikk så jeg noe så nydelig som jeg bare måtte ha:
Se noe så nydelig! En liten potteplante med tre - snart fire små rosa roser! De er bare nyelige å se på! Greit å ha noe som ikke tar for stor plass på sofabordet:)
4 kommentarer:
hei vennen.
du er superflink, både til å trene og til å beskrive
lidelsene.
veldig glad i deg.
mamma
rosene var nydelige
so ekstremt flink du e Amalie! eg blir skikkelig inspirert! kva kosta d med personleg trenar?
ellers va rosene suuupersøte! :):):)
Peis på :)
du er helt utrolig,flink til å holde ut å enda bedre til å skrive jeg måtte flire flere gang, stå på Amalie klem fra mor<3<3<3
Legg inn en kommentar