Ja! Jeg er ferdig på Hagavik. Jeg er ferdig i kirurgisk praksis - og jeg bestod. Jeg er faktisk ferdig med all sykehuspraksis (skummelt). Tiden på Hagavik har vært en tid blandet av mange følelser som irritasjon, glede, sinne, oppgitthet osv. I begynnelsen var det de negative følelsene som var regjerende. Etterhvert som jeg fikk mer utfordringer av kontakten min og mer ansvar økte trivselen betraktelig. De siste ukene koste jeg meg masse. Etter timene på avdelingen dro jeg opp til hybelhuset hvor jeg og mange andre bodde sammen. Ikke alle var der samtidig, noe pendlet litt men stort sett var det alltid noen der.
De jentene og de to hærlige guttene som var der er mennesker jeg er blitt glade i, og jeg kommer til å savne å sitte i stuen å se på dårlige programmer på tv`en og diskutere oss ihjel om alt og ingenting. Det er godt å være ferdig men samtidig litt vemodig fordi jeg kommer til å savna sykepleierkontakten min Unni som var og er helt fantastisk og jeg kommer til å savne de koselige pasientene, de andre trivelige personale som gjorde at jeg aldri gruet meg til å komme på jobb, jeg kom alltid dit med senkende skuldre. Og ikke minst er det vemodig at jeg ikke skal være jevnlig med de andre medstudentene mine.
The End.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar