Litt bedre i dag

I går var jeg først på pasientmottaket - kjempespennende selv om det bare var to pasienter. Etter dette var det gruppeveiledning, da vi alle sammen som er på Hagavik skulle møte sammen med lærer - først skulle vi fortelle litt om hvordan vi hadde hatt det hittil i praksis. Da det ble min tur fortalte jeg det akkurat som jeg følte det - nemlig at det er for lite faglighet som kommer frem blant sykepleierne, når de går inn til en pasient har de ingen struktur over hvilke observasjoner og vurderinger de gjør, kanskje de har dette i sitt hode, men har spurt noen og mange svarer med "nei så lenge pasienten ser kjekk ut" MEN HALLO, du kan da vel forfanken ikke vite respirasjonsfrekvens, blodtrykk, puls,  smertestatus, eller pasientens vannlating ved å se på pasienten! Man kanskje se i noen tilfeller når det er noe galt, men hvordan skal man da huke tak i ting som ikke vises, visst man ikke har noen faste rutiner på dette? Så jeg sa det rett ut "jeg er skuffet over praksis, og jeg mener fagligheten her er lav" heldigvis er det ikke bare meg som følte det sånn, men følte meg som en litt syndebukk siden stemningen ble litt negativ etterpå. Og alt dette har gått å irritert meg så vanvittig. 

Men når sant skal sies, jeg har gått 1 vakt med kontakten min, det har gått så vidt to uker, så dette er jo bare førsteinntrykket. Så håper og tror det blir bedre. Men iallefall ble jeg helt "utslitt" av å få pøse ut med alt jeg følte at jeg måtte faktisk holde tårene tilbake. Etter god pepetalk fra søte Nina og Carolina dro jeg hjemover. Tok bilen og dro til Amfi hvor jeg drakk kaffe, spiste en vaffel og var litt oppgitt. Deilig å være litt alene. Carolina ringte og spurte hvordan det gikk, og da kom nesten tårene igjen, ikke fordi jeg fremdeles var veldig opprørt, men fordi det var så snillt. Så dro tilbake til hyblene og vi dro til Os sentrum og spiste pizza og pratet om alt og ingenting en god stund og vel så det. Det er rett å slett noen fantastiske jenter her, de gjorde at humøret mitt steg mye. En peptalk med mamma senere på kvelden gjorde også sitt. 

Så i dag våknet jeg med stort mot, dro ned på jobb og på morgenrapport sa jeg høyt og tydelig at "jeg vil ha ansvar for denne pasienten, og jeg ber om hjelp eller råd når jeg trenger det" supert det. Lærer sa at vi uten problem skulle ha egne pasienter. Så denne dagen har vært bra, har gjort mange unødvendige prosedyrer som blodtrykksmåling, hudstatus, urinstix osv, men har iallefall hatt utbytte av dagen. Så satser på en fin aftenvakt i morgen med masse faglighet!