Leger uten grenser

I andre dagen av denne uken på Betanien Diakonale Høgskole. Den begynte svært bra med et foredrag om menneskerettigheter, erfaringer fra de som reiste til India og noen av de som reiste til Tanzania. Det var kjempespennende foredrag, men noe som virkelig var spennende var foredraget om leger uten grenser som ble holdt av sykepleier Trine Lise Dræge. Hun var utdannet ved Haukeland i Bergen for noen år siden, og hadde søkt seg som feltarbeider i leger uten grenser. Hun fortalte om arbeidet leger uten grenser gjør, hvilke arbeidsoppgaver man har osv, men det som var virkelig spennende var når hun fortalte om de utfordringene hun hadde møtt når hun var ute i sitt feltarbeid. Visst jeg husker rett var det i Sudan hun hadde vært i 9 mnd, hun hadde blant annet jobbet med vaksineprogram for meslinger og kolera rammede barn, ernæringsprogram osv. Hun fortalte at før hun dro ned i sitt første feltarbeid gikk hun med en innstilling om at "jeg skulle redde verden" men det tok visst ikke mer enn 1 minutt før det ble som et slag i trynet. "Bare det å redde et barn er verdt det, det er noe som gir så mye tilbake". Og tenk da, tenk hvor utrolig stort det må være å redde et barn fra døden, tenk hvordan det må være å gi noe så stort tilbake til andre, gi andre vaksiner som gjør at de unngår masse vonde og fæle sykdommer. Men det var ikke bare gull og grønne skoger å være feltarbeider, det var selvfølgelig svært tunge hendelser som skjedde, og de hadde opplevd å bli evakuert pga trusler fra soldater osv. Hun sa det har gått bra hver eneste gang, men hun gruet seg hver eneste gang. Noe jeg forstår, de er faktisk i land der det er mye krig og elendighet. Sikkerheten er viktig, men så snart det er sikkert nok er de klare til å reise inn til krigsfylte land. Nå står de å venter på å slippe inn i Gaza, og at det står team klare til å reise - på svært kort varsel. 

Det som krever for å bli feltarbeider i leger uten grenser er yrkeserfaring på to år og et kurs i tropemedisin. Erfaring fra reiser i u-land er et pluss - og selvfølgelig personlig egnethet. Tenk for en opplevelse det ville vært å ta et feltarbeid i et annet land, å hjelpe noen som VIRKELIG trenger det. Og som vanlig når jeg hører noe så spennende så før jeg selvfølgelig lyst til å gjøre akkurat det! Hadde noen fortalt meg om noe annet i morgen ville jeg nok hatt lyst til å gjøre akkurat det også! Men fader hvor mange uendelige muligeter jeg har når jeg er ferdig!