13 uker til

I dag fikk jeg sove en ekstra time, og den ekstra timen er seriøst bare ubeskrivelig deilig. Jeg dro så til skolen, jeg skulle der bli møtt av de andre, men ikke overaskende nok kom den første ca en time etterpå, men effektivt var det å sitte alene. Jeg, Christel og Carolina satt en stund i kantinen og leste diverse pensum med litt slarv innimellom. 

Minst en gang i timen var jeg å sjekket mailen min, for å se om noen av de vi har skrevet til hadde svart på spørsmål om Madagaskar, men ingen svar å få, så jeg ringte det ene selskapet som driver bistand der nede, og lurte på om de hadde fått mailen min, hun hadde sendt den videre til en som kunne svare bedre, og jeg avtalte at jeg skulle ringe tilbake til hun Mandag. Så dro vi opp til Reidun (Afrika damen) for å høre om hun hadde telefon nr til de studentene som var på Madagaskar sist, slik at vi kunne ringt dem for å kanskje få ut noen kontakter og slikt, og etter litt fikk vi noen navn og kjære Grethe i resepsjonen hjalp oss med resten, og så ringte Carolina, og faktisk litt overaskende var hun vi snakket med svært så positiv, gav oss en mailadresse til en overlege på sykehuset der nede som de hadde hatt kontakt med, og en nordmann som jobbet der som hjalp de med hus mens de var der og som hjalp de å komme i kontakt med denne overlegen og sykehuset. Så det var virkelig godt å få de. Har ikke snakket med Carolina, men regner egentlig med at hun har sendt mail, så det ser faktisk temmelig positivt ut for tur til Madagaskar, er sikker på at vi klarer å fikse alt! 

Det gikk litt opp for meg og Carolina at vi skal til Portugal om ikke så lenge, det er faktisk bare 13 uker til, og de går nok skremmende fort. Tenk for en følelse det skal bli når vi lander der, kommer sikkert til å føle meg litt lost i begynnelsen, men blir litt kult å bo på sånn studenthjem sammen med andre studenter. 

Lisboa er jo hovedstaden i Portugal, men har faktisk ikke mer enn ca 600 000 innbyggere. Det er jo ikke det største landet i Europa akkurat, men tror det er akkurat passelig. Klimaet skal visst være deilig der i den perioden vi skal være der, spesielt jo lengre uti Mai vi kommer, håper at være er så fint at jeg kan få noen fine turer til stranden i Lisboa: 

LEKKERT

Lisboa er blant annet kjent for trikkene sine

ÅH som e gleder meg!

Madagaskar 2

I dag var egentlig planen å gå på medisinerrevyen sammen med Ina og Carolina men det var utsolgt - men som en god erstatning gikk vi til kinoen for å se Madagaskar 2. Vi fikk perfekte seter midt i og spenningen var stor. Jeg hadde vært ganske så flink må jeg si - jeg kjøpte frukt, vann og kjærlighet på pinner, noe som er en ganske grei erstatning til popcorn, brus og sjokolade. 

Forventningene var store, men hadde ikke forventet at den skulle være like bra som eneren, for det er svært sjeldent at oppfølgere er det, men må si jeg ble svært positivt overasket, jeg lo nærmest fra begynnelse til slutt, men noen "åh nei" og "åh huff" ble det innimellom. Vil ikke røpe så mye - men se den, herregud korr gøy den var!

Terningkast: 5

Det hellige brevet

I dag startet dagen med en kjedelig forelesning om struktur i den sosiale virkeligheten, jeg prøvde hardt å følge med men må innrømme at det ble mange blomster i skriveblokken. Den neste timen derimot var kanonbra, var utviklingspsykologi og hun foreleseren var bare helt topp. Da jeg og mine medstudenter var på vei til Reidun for å snakke om Madagaskar stoppet jeg bare innom en jeg vet har ansvar med papirarbeid og slikt, og da spurte jeg om de hadde sendt ut brevene med svar til Portugal, hun sa at hun hadde lagt det i kassen for sending i dag, men at vi kunne bare hente det i resepsjonen visst jeg ville - JA GJETT OM.

 Reidun var ikke på kontoret så var raskt der for å så rive opp brevet.. fikk ikke lest nøye igjennom, jeg bare så etter noe som "ja du er med" eller "gratulerer" men det stod innvilget, noe som var vel så bra. Jeg ble rett å slett dritglad, selv om jeg på en måte hadde tenkt ja jeg kommer med er det alltid godt å ha det på papiret! Min kjære hærlige medstudent Carolina fikk også invilget! IIIk. Har ikke snakket med Sylvelin, hun andre som søkte men siden det var bare to stykker som kom med. Meen så tenkte vi - fristen for å søke 3 studieår er Mandag, visst ingen da søker Portugal 3 år kan kanskje Sylvelin være med nå i 2 studieår, for det er egentlig planlagt to+to slik at stipendet fra skolen blir riktig laget til, men visst ingen søkere er jo neppe noe problem at hun blir med, så det krysser vi for! Jo flere jo bedre. Men uansett blir det knall! Herregud det er ikke lenge til engang! 

Her er det hellige brevet!

Søknadsfrist 1 desember

Nå er det snart 1 desember, som betyr at det første dag i desember (haha seff), men som er spesiell for da har man gjerne en adventskalender som er med på å telle ned dagene til juleaften. For meg er 1 desember spesielt spennende for da er søknadsfristen for praksis i utlandet 3 studieår, forebyggende helsearbeid i 6 uker. Skolen har mange opplegg, man kan dra til Spania, Portugal, 3 steder i afrika, India, Australia, Litauen og mange andre land, men man kan også lage eget opplegg - på den måten kan man bestemme litt hvem man vil dra sammen med. Søker man på skolen sitt opplegg går det på karakterene. I år var det svært mange som skulle søke, så nå har jeg, Karianne, Janne, Carolina gått sammen og fundert på om vi skal lage opplegg sammen til MADAGASKAR - som er verdens 4 største øy, det som er dens største kjennetegn er at det er et svært manfoldig dyreliv og mange arter finnes faktisk kun på denne vakre øya! De er svært mange ulike typer slanger på øya (hjelp) men det er så varmt at de kommer aldri frem, samt ingen har spesiellt farlig gift for mennesker. Men de kan derimot garantert være svært store og skumle.  Det var studenter som var der i fjor og hadde det kanonbra, så vi dro opp til kontoret til skolens beste kontakt innenfor Afrika, nemlig Reidun. Hun har bodd i Afrika i mange år, og er svært engasjert til alt som skjer der nede, hun syns at det hørtes bra ut og skulle snakke med de studentene som var der i fjor for å få navnet på noen vi kan kontakte, eventuelt som hun kan kontakte senere. Praksisen er på 6 uker, men tiden man er der er 8 uker, for man skal ha 2 uker til "ferie", så da tenkte vi å kanskje dra til strandparadiset Zanzibar. 

Dette er visst et sykehus på Madagaskar ...

Men madagaskar har også strender!

Her er visst et vanlig hotell på Madagascar..

Zanzibar er kjent for sine nydelige strender, idyllisk?

Er det bare meg som syns Madagascar høres vanvittig kult ut?!

To dager i ett.

Fikk ikke tid til å skrive i går, så jeg slår sammen disse to dagene. I går stod jeg opp klokken 6.00, for å så dra på spinning 6.30 sammen med Cathrine, denne gangen klarte hun faktisk å komme seg opp, noe som var bra! Møtte også Lise i klassen og faktisk en deltaker fra flyskrekkurset - kjempekoselig! Det var en hard time der jeg til tider kjente pulsen komme ut av fingrene og hodet, da måtte jeg roe ned litt, men herregud ka deilig man føler seg etter en hard time etterfulgt av dusj og frokost! En god start på dagen. Klokken 9.00-13.00 var det forelesninger om sosial virkelighet og helsekultur, helt greit - men til tider tørrt. Etter dette satte vi oss ned og ble ferdige med gruppeopggaven - jippi! Skal ikke leveres før fredag, men like greit å bli ferdig raskest mulig. 

Da jeg kom hjem satte jeg meg ned, men så kom Sebastian klar for action. Vi dro på butikken og kjøpte litt godt - boller og bananer + litt elias chips og brus, slikt som han vet han kun får hos meg. Cathrine kom en tur og sammen så vi Wall-E. Til og med Sebastian ble litt trist av filmen og ropte utallige ganger "ÅH NEI OG NEI". QUTE. Når Sebastian var avlevert til pappa hoppet jeg i sengen og sloknet, våknet i mårrest så trett at jeg var et lite hårstrå fra å skulke, men klarte tilslutt å gruble så mye om jeg skulle skulke at jeg våknet. DAMN. Så dro på skolen, første timene var interessante, der lærte vi om utviklingspsykologi i ulike aldersgrupper, hva man skal forvente av en baby når den er så og så gammel. De to neste timene derimot var så tørre at jeg slet vanvittig med å holde meg i ro, forelesningen var om kultur og det var så mye fjas at jeg datt helt ut flere ganger, satt til slutt og stirret apatisk på foreleseren og lot som jeg var engasjert student. Om han trodde mitt ansikt, betviler jeg sterkt. Jeg, Ina og Carolina satte oss ned for å lese litt etterpå. Har fått skrevet notater og gått gjennom en del, så fornøyd! 

Modul 6

Jeg har aldri følt meg som en større nerd da jeg stod opp i mårrest og gledet meg så mye til skolen at gliset stod fra ene øret til det andre. Jeg liker å lære nye ting, men først og fremst var det godt å se alle mine medstudenter som også hadde vært i praksis, gøy å høre ulike erfaringer og synspunkt! Jeg hadde virkelig savnet de! 

Modul 6 ja, det er det vi har nå, om sosiologi, psykologi og medisinsk sosial antropologi, tror det kan bli spennende, men når tilogmed ene foreleseren sa "dette kan bli noe tørrt" da kjente jeg at det hadde nok vært mye gøyere å være i praksis nå ja. Men det er 3 uker så det får gå, eksamen er en fire timers eksamen med spørsmål, ikke case, så det må virkelig pugges nå i tre uker! OG jeg skal ha god karakter, blodtrykket mitt steg nok litt akkurat i det jeg skrev det, men det er sant, jeg skal ikke synke i snittet mitt, for et B i snitt er noe jeg ønsker å fremdeles ha. 

I dag begynte vi med gruppearbeidet, skal skrive referat fra en artikkel, lekende lett, vi er godt i gang allerede. Gruppen har også fått 2 nye medlemmer: Merete og Christopher. Merete er en god venninne, som har fått bebis, nemlig Christopher, og siden hennes mann og hans far er i nordsjøen må den 3 mnd gamle morroklompen være med på grupparbeidet. Jeg liker han, han er stille og søt, og lager kun små klynkelyder når han vil ha mat. Han liker faktisk at folk holder og koser på han også, han er blitt gruppas lille maskott. Han er en eksemplarisk baby. Her er et bilde av maskotten og ene tanten hans Ina: 

Er ikke han nusselig så vet ikke jeg!

"En shopoholikers hemmelige drømmeverden"

I boken "en shopohollikers hemmelige drømmeverden" møter man Rebecca Bloomwood som bor i London, hun arbeider som journalist for et blad om økonomi, hun trives igrunn ikke i selve jobben, kan fint lite om økonomi og bryr seg fint lite om alle pressekonferansene hun må på. Eller det hun liker med de er all gratis kaffe, penner, sakser og andre små ting man får gratis på de ulike konferansene. Det hun derimot er lidenskapelig for er shopping, hun brenner mer eller mindre for klær, kjøper dyre klær, smykker, dill og dall. Helt fra begynnelsen av mottar "Bex" brev fra banker der de oppfordrer til å betale ned på sitt VISA kort, som blir brukt svært så jevnlig, men ved å stappe de langt inn i skuffene, ser hun de ikke, og da er de dermed ikke et problem. 

"Hei sier jeg og prøver å roe meg, dere har salg her ser jeg. Ja sa den blonde piken, litt uvanlig for oss å være.  Jeg ser meg rundt omkring, sjal - de vakre sjalene med Denny & George logoen -panikken tar meg. Nesatt fra 340 - 120 pund, jeg må ha det, jeg må ha det - JEG TAR DET! Men kom akkurat på at jeg glemte VISA kortet på kontoret, kan dere holde det av til i ettermiddag? Desverre. ÅH GUD (skjønner hun ingenting?). VÆR SÅ SNILL GUD LA MEG FÅ DET SJALET!" Etterhvert i boken er det enda flere innkjøp, VISA regninger og i det hele og det store mange hærlige situasjoner som bare en jente med en dyb lidenskap til klær, smykker, sko og annet tilbehør. 

Etterhvert som tiden går, får Rebecca mer og mer brev fra banker og kredittselskaper, og gjemmer de bare mer og mer, hun finner ut at hun må kutte ned på forbruket eller tjene mer penger. Hun prøver på det første, hun leser en bok og finner ut at hun skal skrive ned alt hun bruker pengene på, hun blir rystet av seg selv, men klarer ikke finne motivasjon til å kutte ut utgiftene sine, hun finner statig ting på salg, og overbeviser seg selv om at dette tjener hun faktisk penger på. Etter en stund med streving bestemmer hun seg for å finne en ny jobb, hun skriver en CV og sender den på mail til en karriererådgiver, som ringer henne opp og er svært imponert. Hun møter opp til møte og får en kommentar ovenfor hvor flott det er at hun kan snakke flytende finsk (noe som er ren løgn) og denne flotte damen spør masse spørsmål og hun bare jatter med og håper på at hun treffer blink - "og nå går vi denne veien, jeg fulgte etter mens damen bare bablet, jeg skjønte lite, helt til hun sa nå skal du få møte banksjefen for bank of helsinki, det kan bli svært gøy å høre dere prate sammen" Rebecca snur og løper sin vei. 

Jeg elsket denne boken, den traff meg - ikke fordi jeg har mange tusen pund i gjeld, men fordi det blir beskrevet denne gleden man får ved å kjøpe ting for å glemme sine problem som akkurat oppstår fordi hun shopper. Den inneholder alt fra pengeproblemer, kjærlighet, vennskap og alt man kan tenke seg - og det blir beskrevet på en slik måte at det er svært vanskelig å la vær å bli fenget. Jeg klarte ikke legge den fra meg. 

Terningkast: 5

Boken er skrevet av Sophie Kindsella, kjøpes for 99 kr på Norli. 

Sykemeldt

I natt våknet jeg med ekstremt vondt i ryggen, og da slo det meg, nå kommer det et sånt gallesteinsanfall som alltid ender opp med å ligge forran dass og spy og ha vondt i ryggen. Dette skjer som regel bare når jeg spiser helt ekstreme mengder med skikkelig feit mat, og mandariner og kyllingsuppe er ikke særlig kolestrolrik mat! Jeg gikk like greit til legevakten som er like ved der jeg bor, for å få mer syrenøytraliserende medisiner og et håp om smertestillende medisin. Det eneste jeg fikk var beskjed om at dette også kunne skje visst kroppen var stresset, jeg følte meg igrunn ikke stresset, men kanskje det var underbevisstheten? Blodtrykk og slikt ble tatt og han konstanterte at det var pga stress, fordi blodtrykket mitt var usedvanlig høyt, har vært noe på legevakten pga gallesteinstingen og dette blodtrykket var ganske mye høyere enn det som har vært før.  Fikk klasket noen syrenøytaliserende i hånden samt en sykemelding og en beskjed : nå tar du det litt med ro noen dager og lar kroppen og hodet hvile. 

Skulle egentlig på seinvakt i morgen men har ringt inn syk. Samvittigheten tar meg litt, men må bare slappe av litt. Så det har jeg da gjort i dag, formen er ikke helt på topp enda, helt usedvanlig trøtt, hodepine og slapp. Men jeg tok på meg litt klær og spaserte til nærmeste senter, der kjøpte jeg 2 bøker, skriveblokker til mandag og en ny pysjamas. Ble bare en snartur siden jeg var så slapp. Men i kveld planlegger jeg å kose meg med ny pysjamas og bok. Nå har jeg også klistret noen bilder ovenfor skrivepulten min, noe som gjør meg i godt humør, alltid greit å ha noe å hvile øynene på visst man kjeder seg litt innimellom all nerdingen. 

Her er veggen med noen bilder av meg og mine, ikke alle er kommet opp enda, da jeg venter på resten av de som er til fremkalling. 

Dette er min lørdagskos: mandariner, druer og litt nøtter

Denne har jeg lest før, men en bok man bare må ha i bokhyllen

Denne boken gleder jeg meg til, om en som shopper for mye, kanskje jeg kan få noen tips. 

Min nye deilige svarte og rosa flanellpysjamas!

Hva skal du i kveld da?

Hviledag

Formen har ikke vært på topp i dag, så dagen har i mer eller mindre grad bestått av å ligge på sofaen og stirre på tv, eller enda rettere sagt Akutten, noe som alltid er gøy. Det eneste jeg hadde lyst på av mat i dag var mandariner og kyllingsuppe, og for en lykke det var da jeg kom på at jeg hadde begge deler, så jeg har da faktisk hatt det litt koselig selv om formen er crappy. Jeg tror det kommer av at jeg har stressa non stop nå i 8 uker, når kroppen da endelig får litt etterlengtet hvile er man så mottakelig for sykdom, det har ofte skjedd meg særlig etter eksamener, så kroppen trenger vel litt tid for å samle seg litt etter det hardkjøret jeg har vært gjennom. 

Etter litt for mange timer ble akutten litt for mye og jeg gikk inn på kottet mitt, et kott jeg bruker som leseplass, kottet har siste tiden blitt så rotete at det har bygd seg så opp at jeg har faktisk ikke kommet meg inn dit, så jeg har da sittet på stuen, så jeg satte meg på kontoret og ryddet i papirer, permer, dill og dall, siden jeg var så slapp tok det også sin tid, men til slutt ble det ganske bra. 

Jeg fant også frem timeplanen for kommende modul og bøkene som hører til, kvalmen tok meg da jeg så hvor mye vi skal innom, har 3 uker på meg til å lese psykologi, sosiologi og sosial antropologi. Eksamen er en skoleeksamen på 4 timer. Disse fire bøkene skal jeg lese en god del av, vi skal "iallefall" kunne det viktigste i disse bøkene, hvordan i all verden man skal klare det på så kort tid kan bli spennende, særlig når hele første uke går til en oppgave! Av og til forstår jeg faktisk ikke helt hva de modulansvarlige tenker på når de lager timeplanen. 

Voksenvannhode

I dag på aftenposten.no er det en artikkel angående voksenvannhode. En tilstand som gjør at de som får den får akkurat samme symptomer på demens som er hukommelsestap, apati, vanskeligheter med å lære nye ting, dårlig balanse og ukritisk tenking +++. Dette skjer da fordi væsken i hodet gjør at det presser på de ulike sentrene i hjernen. 

Historien var da om en kvinne som hadde alle disse symptomene, en dame som faktisk da bodde på sykehjem i noen år, glemte navn og husket ikke sine barnebarn, hun fikk etter alt for lang tid påvisst dette "voksenvannhode" Det skulle fint lite til å få dette bort, nevrokirurgen la et rør inn i hjernen som drenerte bort væsken i hodet og til magen, for denne kvinnen endte det med at symptomene på demens gikk bort, hun flyttet hjem, begynte å måke snø for hobby (?) og begynte å gå på dans.. 

I norge er det lite forsket lite på det, fordi det ikke er prestisje nok! En forskning viste at ca 1000 stykker i Norge kan ha denne lidelsen, i løpet av 20 usle år har de operert 130, fordi det blir oversett av fastlegen. Jeg ble helt rystet av dette, tenk om alle de som kunne unngått å glemme navnene på barna og barnebarna sine og andre mennesker som betyr mye, de kunne sluppet å komme inn på sykehjem i en alt for tidlig alder og i det hele tatt være et menneske. 

Jeg og mine medstudenter har ofte diskutert hva man ville "helst" fått av sykdom hos eldre visst man kunne få velge. Min skrekk, min aller største frykt må være hjerneslag med "locked in syndrom" der hele kroppen blir lammet, inkludert munn, det eneste som kan bevege seg er øynene, men inni er man helt klar i hodet, ingenting kognitivt er skadet noe som gjør at man praktisk er fanget i sin egen kropp. Ellers er det hjerneslag der man ender opp i sengen med fint lite å gjøre enn å ligge der, få sår på ræva og ikke ha mer livskvalitet enn den næringsdrikken de presser i deg. Demens må jo også være svært vanskelig fordi man da oppdager at ting begynner å svikte, og bare tanken på at om noen år så er jeg nesten som en zombie som vandrer rundt i gangene på sykehjemmet og er helt overbevisst om at jeg er en ung kvinne som er låst inne et sted og leter etter mammaen min. Jeg vil heller ikke dø av kreft i en ung alder, så det jeg har kommet frem til må være at jeg rett å slett bare må la vær å dø, eventuelt få slik voksenvannhode som oppdages tidlig, som gjør at jeg da får en aha opplevelse av livet, og fortsetter livet med en følelse at man har våknet på ny! 

Nytt fra net-a-porter.com

Nå er det en god stund siden jeg har tatt turen innom min favoritt side, nemlig www.net-a-porter.com , det er på denne siden jeg ser på når jeg sitter og dagdrømmer om vakre klær og tilbehør. Siden sist har de jo fått inn en del nytt, veldig greit å gå inn på "whats new" så får man en pekepinn. Jeg har noen favoritter, om som dere ser her, er svart fremdeles favoritten! 

Hvilken syns du er finest?

Amalie-kan du komme inn hit litt?

Dagen min startet elendig, jeg var så trett at jeg var kvalm da jeg våkna i mårrest, hadde jeg fått velge hadde jeg nok holdt meg hjemme under dynen i en uke, men neida takket være en viss arbeidsmoral klarte jeg å få kroppen min til haukeland, selv om hodet mitt var vel plantet på puten. Jeg bare følte i hele kroppen at denne dagen kom til å gå vanvittig tregt og at alt ville bare gå imot meg denne dagen. 

Da jeg kom til avdelingen lettet humøret mitt litt når jeg så mine medstudenter, vi fikk ut litt "åh herregud jeg er så trøtt og smålei" prat, for må innrømme at nå siste uken er litt tung, det er jo kanonspennende, men nå gleder jeg meg mildt sagt til å se mine medstudenter som jeg ikke har sett på LENGE! Men nok om det, etter noen timer med masse løping frem og tilbake stod jeg inne på vaktrommet, litt tom i blikket og tom i magen, jeg tenkte at nåh tar jeg lunch, så kom Silje, praksisveilederen (ikke kontaktsykepleieren, men hun som har ansvar for alle studentene på posten) og sa "Amalie-kan du komme inn hit litt?" jeg ble nesten svett, pulsen økte mildt sagt og jeg tenkte "åh nei, jeg klarer ikke pes, ikke i dag" men var ikke de ordene som kom ut av Silje sin munn, derimot noen litt mer hyggeligere: " Jeg har jo som praksisveileder en oversikt over dere studentene, og du Amalie er en flink og dyktig student, vi vil gjerne at du skal komme å jobbe her som assistent til sommeren og fortsette som sykepleier her hos oss når du er ferdig om halvannet år" Jeg gliste, hadde jeg kunnet sett meg selv, hadde jeg nok hatt et sykt kvalmt glis. Jeg sa jeg var interessert og at jeg var svært takknemmelig over å bli spurt. Så jah, nå har jeg da faktisk jobb til når jeg er ferdig sykepleier, på hjerteavdelingen på Haukeland sykehus, SPRØTT! 

Min sjef på Løvåsen sykehjem vet at jeg slutter til sommeren for at jeg da ville ha nye utfordringer, det sa jeg for lenge siden, men nå blir det iallefall greit, for da har jeg jobb å gå til. Så dagen som begynte så crappy ble bare så bra. Så nå er jeg igrunn i godt humør, syns derimot at svaret på Portugal spørsmålet kan komme snart, for nå har det gått litt for lang tid. Jeg har klaget på at de er trege, så nå må de få ræva i gir før utålmodige meg klager enda mer. 

Nå har jeg levert alt, jeg er ferdig med alle loggene, refleksjonsnotat, ukeplaner og evalueringen min, så nå folkens er jeg snart ferdig med første praksisperiode. 

:)

Hipp Hipp Hurra

I går Lørdag den 15 stod jeg opp klokken 06.00, jeg hadde sagt ja til en ekstravakt, noe jeg i bunn og grunn angret sterkt på med tanke på at senere på kvelden skulle vi ha party hjemme hos oss. Men men jeg dro på jobb, positivt innstilt, vakten begynte greit, men min kollega ble syk og dro hjem, så der stod jeg da, alene med ansvaret for 8 pasienter. Jeg løp som en piska hund den vakten, alle fikk stell og mat, men ikke et minutt ekstra oppmerksomhet enn det, men det gikk, men ting var litt på skeiva når aftenvaktene kom, men det fikk så være. Da jeg var ferdig var jeg allerede så på tuppa at jeg hadde mest lyst å bare krype i senga og bare sove. Meen jeg suste til Oasen for å finne gave til min kjære og suste hjemover og fikk kastet på ansiktet og noen klær. 

Når klokkeviseren viste 18.00 stod Cathrine på døren og ikke lenge etter det stod Harry sin "bitch" Thom Remi, en fyr jeg har hørt mye om, men ikke møtt. Vi satt å drakk og preiket og etterhvert kom det flere og flere folk. Når vi alle var samlet var vi 25 stykker som skulle feire at min kjære ble 30 år. HERREGUD jeg er sammen med en 30 åring tenkte jeg, haha. Det var kanongøy, fikk møte masse av Harry sine venner som jeg aldri før har hatt anledning til, og det var veldig koselig. Etter en stund suste mange av oss bort til tigertiger der vi fortsatte festen med cocktails og champis! Når klokken var alt for mange gikk vi hjem med kebab, våknet klokken halv syv på sofaen med en kebab i hånda, jeg løp på dass og spydde som en gris. DET er lenge siden jeg har gjort, men etter det følte jeg meg igrunn ganske fin i formen! Så lørdagen var en veldig koselig kveld! Her er noen bilder fra kvelden: 

Gry, Cathrine og Alexandra

Kristine og Trude

Cathrine, meg, Gry og Jarle

Det var lit folk på TigerTiger

Gry, Calle og meg

Kenneth og den ustemte gitaren

Thom Remi 

Søte pirat gry!

Cathrine med fjong hatt

Bursdags"barnet" Harry ble synget for!

Kardiologisk fagdag

I dag har jeg ikke vært i praksis, men på en kardiologisk fagdag, den var ikke grunnlag for å få godkjent en dag i praksis, men jeg bytta vakt sånn at jeg kunne gå på denne dagen. Ingen av de andre studentene kunne, men jeg dro like greit alene. Det var igrunn litt deilig også å få sitte litt ifred, det var jo masse folk, men jeg satte meg litt for meg selv, det var jo noen kjente fra avdelingen men satte meg litt bort:p 

Forlesningene jeg har hatt om i dag er om akutt pleie ved hjertestans, ICD sånne som får en maskin sammen med pacemakeren som starter hjertet visst hjertet løper løpsk, PCI ballonblokking ved hjerteinfarkt, hjertekirurgi for eldre, atriflimmer, ablasjon av lungevener i hjertekammrene og det siste stellet av den avdøde. Var vanvittig spennende og gode forelesere. Jeg får også kursbevis noe som kommer godt med når jeg skal søke jobb om litt over halvannet år. 

Nå har jeg dusjet og spist deilig middag og planlegger å legge med tidlig, jeg føler meg helt merkelig trøtt. Er sliten om dagene. Men nå har jeg bare 6 vakter igjen i praksis før vi begynner på skolen igjen, gleder meg! Gleder meg også til juleferie, for det blir deilig å kun fokusere på jobbing, å studere er ikke bare enkelt, det er mye hardere det enn å være i vanlig jobb, det var piece of cake, men nå går man på forlesninger hele dagen for å så gå hjem og fortsette arbeidet, eller sånn som nå er i praksis og så rett med nesen i bøkene om ettermiddagen, å jobbe blir rett å slett deilig. 

Gleder meg!!

FAEN

Hele dagen min er ødelagt. Den begynte allerede i natt da mine kjære naboer, eller de som bor rett ovenfor oss hadde fest med bongotrommer inne på stuen. De kunne ikke spille og det eneste de sang var  Jason Mraz med I`m yours, eller faktisk bare refrenget. De begynte når klokken var 03.00, da klokken var halv fire hadde jeg fått nok og jeg spaserte rett opp og banket på døren. Jeg forklarte de at jeg skulle stå opp snart og at det var veldig tungt å ikke få sove, de begynte å "eh meen" så sa jeg bare at jeg ringer politiet visst jeg hører en hånd på den trommen igjen. Så spaserte jeg ned igjen, og heldigvis ikke en lyd i etterkant. Men da var jeg allerede så sint og iriitert at jeg klarte ikke sove igjen. 

Årsaken til at jeg måtte ha søvn var nemlig fordi jeg skulle til en ultralyd av galleblæra fordi jeg er så plaget med sånne gallesteinsanfall. MEN den forsov jeg meg til, pokker heller! Det gjorde meg enda mer sur på toppen av at sinne på de bongotrommene fremdeles var friskt i minne. JAJA. Jeg ble litt glad da jeg kom på at 11 bruker jo faktisk lønningen å tikke inn på kontoen, i glede ringte jeg for å atter en gang bli forbannet. "Din saldo er syvhundre og førtifire kroner! HVA I SVARTE? jeg har skiftet arbeidsavdeling, men jeg har jobba hver mnd, og sjefen sa at det skulle ikke bli problemer med lønnen at den skulle være iorden, jeg gikk inn på nettbanken og så: Lønn Bergen Kommune: 744,26 kroner. Og nå er jeg pisss forbanna pga det, jeg skal ha minst 3000 til, så  nå har jeg prøvd å ringe sjefen uten hell, for nå er jeg altså så sint at jeg snart begynner å grine, jeg klarer meg ikke med 700 kr i lønn, da har jeg ikke en dritt denne månden å bruke på annet enn regninger! Og jeg vet med sikkerhet at lønnen ikke blir etterbetalt før om neste måned. Men visst de ikke gir meg lønnnen min snart så slutter jeg på dagen! 

Og så skal jeg på seinvakt, skal gå sammen med praksisveileder som jeg vet kommer til å grille meg med masse spørsmål, i dag som jeg er så sint og forbannet og har mest lyst til å bare ligge i sengen og være pottesur, eller kanskje faktisk trene spinning for å få ut aggresjon, MEN neida! FAEN! 

Challenge fra Marthe

Jeg har da blitt ufordret av Marthe til å skrive 7 ting om meg selv som ingen andre vet. Jeg er vel en person som er ganske utadvent, men selvfølgelig er det hemmeligheter, enkelte som ikke blir lagt ut her,men  noen ting dere ikke vet om meg kan kanskje komme hit: 

1. Jeg sminker alltid halve ansiktet i gangen (logikken i det er at visst det ikke blir bra så har jeg iallefall ikke sminke hele ansiktet) 
2. Jeg er nærmest besatt av tanken på gode karakterer (nesten sykelig) 
3. Jeg syns Arve Juritzen var såå kjekk den gangen han hadde tv2 hjelper deg (herremin det er mange år siden) 
4. Jeg er ikke spesielt glad i barn, jeg liker barn jeg kjenner. Men barn som bråker ombord tog og på kafeer og barn som foreldrene ikke har kustus på misliker jeg sterkt. Jeg er en av de som ville gledelig donert et bidrag for å slippe barn ombord fly og tog. De kunne gjerne få egne "lugarer" men skrikende barn på fly og tog er en skam. Samme med foreldre som mener at vi som ikke har barn skal gjøre noe annerledes, blandt annet når man sitter på kafe og kanskje snakker griseprat, selv om det sitter et barn rett bak så er jeg av den menig at det er ikke mitt problem at hu bak har fått et barn, det skal ikke gå ut over meg og mitt liv. 
5. Jeg har en stor drøm om  å flytte til New York (det må være en av mine største drømmer) 
6. Jeg stoler på et håndfull av mennesker, det er svært få som vet det meste om meg. Jeg stoler rett å slett på få stykker av sorten menneske. 
7. Når jeg så på extreme makeover på tv ble jeg så påvirket at jeg planla å faktisk å jobbe et år for å få penger til plastisk kirurgi. Jeg bestilte tilogmed en katalog! 

Jeg utfordrer Mariann!

Idiot, Olsen og Eagle Eye

Da jeg kom hjem fra nattevakt i mårrest var jeg så trøtt at jeg gledet meg til å ligge å slappe av resten av dagen og kvelden, planen var til å stå opp klokken 13, men våknet da min kjære kom hjem fra jobb, han stupte i seng siden han jobbet natt og så rett på tidlig. For å få meg og min pratemunn bort slik at han kunne sove i fred sa han: "duh? kortet mitt ligger på benken, jeg har satt av penger til deg, gå ut å kos deg" jeg bare lo, "hahah" fjomp. Men han var seriøs, han hadde planlagt å overaske meg med litt cash til kos, min søte søte kjæreste, han fikk visst med seg at jeg har 16.50 på kontoen min. Jeg tenkte ja, ja jeg fortjener litt kos. Så jeg ringte Cathrine og vi avtalte å møtes på Zupperia klokken 18.00! Hans plan om å få sove i fred lykkes, og jeg var griseglad for tanken på å være sosial! Vi spiste deilig middag, som vanlig bestile jeg verdens beste vietnamesiske kyllingsuppe! NAM! 

Min kjære jobber jo et sted der de stadig vekk får gratis billeter til diverse ting, denne gangen hadde vi to gratis kinobilletter, så etter middag dro vi å valgte en film: Eagle Eye. Men før den tid satte vi oss på Cafe Aspendos for litt kaffe og preiking. De har også et utvalg av spill og slikt så vi tok en kortstokk, drakk kaffe, preikte shit og spilte idiot, olsen og spøkelse. SNAKK om koselig kveld! 

Jeg var spent på filmen, jeg hadde sett traileren og den hørtes jævli spennende ut. Vi hadde ganske ok seter i verdens søteste lille kinosal, vi satte på enden så vi hentet to sånne seter til barn og satte opp mot veggen, det var som å sitte i en stress less! Løwli! Filmen begynte ganske bra, og den var full i action, men etterhvert ble den bare tam, alt for mye typisk og det HATER jeg ved filmer. Når man kan forestille seg hva som skjer er det ikke en god actionfilm iallefall. 

Terningkast: 2 

Men åh for en fin kveld jeg har hatt! Dette må gjentas! 

Spesielle sko

hahahaha ja nå har jeg sett det rareste. Jeg liker sko, det er ingen hemmelighet. I det siste har de som leser alt av sladderblader sett Victoria Beckham har den siste tiden gått med mange spesielle sko, derfor har jeg nå sett litt etter ja mildt sagt spesielle sko! Her kommer noen "litt" spesielle sko: 

Hvilke sko syns du er merkeligst?

Havregrøt og mamma mia

Jeg ble ringt opp i morges av min kjære, jeg hadde sagt at han skulle ringe å vekke meg klokken 09.00. Da han ringte skyldte angeren utover meg, jeg hadde mest lyst til å sove mer. Men da var det gjort, jeg var våken, så jeg krabba ut av sengen og gikk på badet. Da jeg slo på tevannet kom jeg på at jeg hadde kjøpt havregryn, så jeg tenkte "hmm kanskje jeg skal lage havregrøt" og det gjorde jeg faktisk, jeg kan ikke huske at jeg noen gang har spist havregrøt (unnskyld mamma visst jeg husker feil) Jeg tok tipsene også som stod bakpå, jeg tok litt søtt syltetøy og litt frukt oppå, og det smakte faktisk ikke så verst, enkel og grei frokost sammen med den deilig kopp med grønn te med appelsinsmak! 

I går var jeg på middag hos "svigers" og "svigerfar" laster ned en del filmer, og gjett hva jeg fikk? MAMMA MIA! JAA MAMMA MIA! Så den satte jeg selvfølgelig på i bakgrunnen mens jeg spiste frokost og leste på dagens nyheter. Jeg skal innrømme at det er ikke det samme å se den nå som det var å se den på kino, der er jo musikken ekstra høy og minst 100 ganger større en min tv, så ikke helt det samme! Men ingenting slår jo å se film på kino. 

Jeg skal på nattevakt i natt, så jeg satser på noen timer opp nå, spise middag til normal tid og så legge meg igjen slik at jeg kan være opplagt til natten, forrige nattevakt var det ingen action, men man kan jo ikke planlegge at det skjer i natt, så må forberede meg på at det kan bli travelt. Jeg skal iallefall "kose" meg inne på medisinrommet! 

inte mycket nytt

I dag har jeg faktisk ikke særlig interessant å skrive om, så det blir et lite innlegg i dag. Som vanlig har jeg vært i praksis og hatt en kjempegøy dag, har tatt totalt ansvar for to pasienter i dag med stellet, blodtrykk, EKG, stikking, medisiner, blodprøvebestillinger, dokumentasjon, legevisitt osv osv, det er mildt sagt en del som skal gjøres. Men dagen gikk iallefall fort. Siste halvtimen var det så slappt at jeg satt å preikte med en svensk turnuslege, han snakket om hvor kjedelig det var å skrive epikriser mens jeg klagde på at dagen er for kort:p endte opp med å diskutere hvor langt vi ville gått for penger, altså han ville gjort nærmest hva som helst for 1 million med en eldre dame, men alle pengene i verden ville han ikke hatt for å gjøre noe som helst med en mann, hele diskusjonen var gøy, spesielt når han snakka svensk! Svensk er bare et stilig språk!

Etter jeg kom hjem og spist deilig middag som min kjære lagde til meg, etter det satte vi på Fast and the furious, en film som er faktisk kanondigg, men som sjeldent blir sett. Vi ble faktisk så ville av begeistring at vi satte på toern, men vi begge slokna i hver sin fotende av sofaen og våkna en times tid etterpå og filmen var ikke langt unna slutten, det var en deilig ettermiddagslur:)

Ellers har min kjære samboer fått litt penger, noe som betyr mat i huste, ja frisk mat og sunn mat, jeg er lei av brød med skinke, nå har jeg fått masse annet pålegg, og agurk og tomat, jeg gleder meg allerede til frokosten i morgen. 

Verden for mine føtter

I dag skal jeg på seinvakt og det er helt greit igrunn, for jeg har fått sovet lenge, spist en deilig frokost/lunch og jeg har fått lest litt om klinisk kjemi for sykepleiere, slik at jeg faktisk forstår mer når jeg da leser svarene på blodrprøvene til pasientene mine, småtørrt noe av sakene, men må inn i skolten. Det eneste som ikke er greit med seinvakt er nemlig det at jeg skal på tidligvakt i morgen, og det er alltid smertefullt å gå på dagvakt etter en seinvakt. 

Ellers sitter jeg og dagdrømmer om å reise og oppleve nye steder! Jeg, Anja og Lisa skal istedenfor å gi julegaver i år sette inn penger på en felles konto som skal gå til våre jenteturer! Vi gir et beløp i julegave hver, 500 kr og så setter vi 200 kr inn der hver måned, til slutt blir det jo faktisk litt penger, og alt hjelper jo på visst vi finner ut at vi skal ta oss en tur! Og når vi har råd setter vi inn litt ekstra, så det var igrunn en knakende god ide! Siden jeg og anja studerer og lisa er i jobb kan vi jo ikke reise når vi finner det for godt, men vi sparer til sånne long weekend turer og slikt, eventuelt en lengre ferie på sommern!  De stedene vi tenker på nå er først og fremst Roma, Amsterdam, Dublin eller Glasgow! Og av lengre turer kunne jeg tenkt meg 1 uke i USA for å så reise ut derfra med cruise til Karibien, det blir jo faktisk bare billigere og billigere, og Anja er av en eller annen merkelig grunn jævli keen på å dra på cruise! Ingenting er så gøy som jenteturer der man shopper, fester, shopper, fester og jeg som sniker meg inn på museum og ulike fasiliteter, de er nemlig for å si det sånn *kremt* ikke så kulturellt interessert!:p 

Men nå skal jeg hoppe i støvelettene og dra til Haukeland! 

Visst du kunne dratt et sted i hele vide verden, hvor ville du dratt da? 

Vips og så var dagen borte!

Ja dagen i dag har gått vanvittig fort kan man si.. jeg starta dagen dårlig, med ei tørr brødskive med noe pålegg på, grøss. Praksis var gøy, jeg fikk sette to venefloner, og stikking er alltid gøy! Jeg fikk ansvaret for 3 pasienter, der det ble masse prosedyrer og gøye ting:) Altså den tørre brødskiva ble fort glemt. Den ene av pasientene mine skulle på en hjertekateterisering, da går man inn i en blodåre i lysken og legger et kateter opp til hjertet slik at man da kan sprøyte inn kontrast for å se hvordan blodårene som forsyner hjertet ser ut, og pasienten min hadde så tette årer at de la inn en ballong for å åpne, det hele tok en times tid, og med masse bly utpå kroppen for å beskytte mot stråling ble det mildt sagt: VARMT. Men ufattelig lærerrikt. 

Etter praksis kavet jeg meg på bussen, til byen og hjem. Kastet i meg litt middag før jeg suste til Flesland, siste kurskveld på flyskrekkurs. I dag var det bare litt oppsummering og å dele opplevelsene fra flyeksamen. Blir litt trist å ikke treffe de folka igjen, for de var jammen hærlige mennesker, men vi skal ha reunion om et halvt års tid:) 

Ellers har jeg slappa av med min kjære, sett litt film og slappet av. Og nå skal jeg snart gå å legge meg, selv om jeg har seinvakt i morgen! Kanskje jeg får trimmet noe i morgen? 

Natta:)

"I belive i can fly"

I dag var den store dagen, dagen der min største frykt ble testet. I går var jeg veldig nedenfor og svært "deppa" men i dag våknet jeg etter en god natt søvn, spiste en deilig frokost før jeg dro avgårde til Flesland. Først var vi en times tid inneom flytårnet, noe som var dritkult! Vi fikk se landinger, take off og en brannøvelse, og hvordan de faktisk jobber! På en liten tur fra Bergen-Oslo er man faktisk i kontakt med 9 flygeledere, som han tårnmannen sa "sikkerhet, sikkerhet og atter sikkerhet"! Og jeg senket skuldrene og gledet meg faktisk litt. 

Da vi gikk gjennom sikkerthetskontrollen begynte det å gå så smått opp for meg. Ja nå skal jeg ut å fly, gruppen slapp inn 5 min før de andre passasjerene, sete 4b, aldri sittet i midten eller så langt fremme, panikken tar meg. Jeg vil bak, bak der jeg kan passe på vingen. Men neida, jeg plasserer rumpa godt i setet, fester setebeltet og finner nærmeste nødutgang. Alle lydene kjenner jeg igjen og føler meg temmelig trygg, ja nå gjør de ditten og nå gjør de datten. Når flyet stod på rullebanen klar til å fyke opp i 250 km/timen spratt tårene og jeg følte at nå var min siste time kommet. Jeg kunne gjort alt for å komme ut av det flyet, ut ut ut ville bare ut. Men så tok den fantastiske psykologen tak i meg og hjalp meg til å puste rolig, da kom jeg fort tilbake til hektene og jeg ble helt rolig. Jeg ble faktisk litt blid, når fest setebeltet skiltet ble slått av, reiste jeg meg og gikk på do, dette folkens har ikke skjedd på mange MANGE år, jeg har aldri turt å reise meg, men det gjorde jeg. Jeg var så møkkastolt av meg selv. Resten av turen gikk ganske fint, litt sug i magen og noen pustestopp når jeg hørte en ukjent lyd var ikke ille, men jeg følte ikke at jeg skulle dø, hærlig. 

Når vi landa på gardermoen var jeg litt skuffa over at flyturen ikke var lengre, litt kort for en eksamen og dessutten ingen risting. Jeg var temmelig utslitt og det var deilig med litt mat før vi skulle sette oss på flyet tilbake igjen. Jeg satt da ved midtutgangen på fjerde rad. IKKE en tåre under takeoff, var ikke redd heller. Tor Børre som er flyteknikker tror jeg sa at ved 600 meter tar flyet en brå sving for å komme i rute, og det var deilig at han sa det for da kilte det i magen, ikke av redsel, men som å kjøre karusell. Jeg var også ute å gikk litt i flyet for å øve på å røre på meg, samt jeg var å snakket med en flyvert og noen flyvertinner som syns vi var svæært flinke! Fikk også hilse på piloten Bjørn-hyggelig mann! Jeg tok meg så en sjokolade, vann og nintendo, ja jeg var faktisk så avslappet at jeg klarte å spille nintendo. Unnskyld Mariann for at jeg brøt en regel med den sjokoladen, men det var en vel fortjent belønning, og aldri har sjokolade smakt så deilig før. 

Nå er jeg sliten, og nå skal jeg legge meg. Jeg er mildt sagt møkkastolt av meg selv. Og nå har jeg lyst å reise verden rundt, gjerne allerede i morgen! For nå er det kun økonomien som stopper meg, ikke den vanvittige angsten. jeg kommer nok til å være spent, men jeg slipper nok å være så redd at jeg griner fra takeoff til landing. Dette var verdt hver en krone!