"Bergensere er akkurat som dansker"

I går planla jeg å gå på fjellet, noe jeg faktisk klarte å gjennomføre men noen timer senere enn det som var planlagt, men det var igrunn ganske deilig å sove lenge. Vel etter en god frokost pakket jeg en liten sekk med vann og noen moreller i tilfelle jeg skulle trenge litt energi underveis, hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle gå men planen var først fløyen og så ta det deretter. Etter en tur med fløybanen som var vel overfyllt var jeg oppe på fløyen, solen stekte og etter en titt på turkartet fant jeg ut at en tur til brushytten og tilbake og så gå ned igjen var akkurat passe, 2 km innover og 2 km tilbake igjen pluss de antall km det er ned. Perfekt. Siden det var så varmt tenkte jeg at brushytten måtte jo være familievennlig og med flat mark, en kosetur, men slik ble det ei. Veien var svingete, og oppoverbakker i massevis, i varmen, masse svinger og oppoverbakker. Etter å ha gått 1 km i steiksol og sikkert minst 28 grader i skyggen holdt jeg nesten på å gi opp, så på en benk satt det en mann, tenkte jeg kunne sitte der og bare nyte utsikten. 

Utsikten var fin, og jeg hadde gledet meg til å få puste litt og drikke litt etterlengtet vann, men denne mannen begynte å snakke, om skogen rundt fløyen, om alle turstiene ja egentlig om det meste, han spurte om hvor jeg var fra og jeg svarte " saldal kommune meen" fikk ikke sagt at jeg bor her, så han begynte å fortelle om for et fantastisk folkeslag bergensere var, "vi er akkurat som dansker, de er så gjestfrie, og husk sier en danske: det finner vi ud av må du ikke si noe!!!" sa mannen ganske strengt, så der lærte jeg noe svært viktig. Mannen var veldig pratsom, men var ekstremt hyggelig, lærte mye om områdene rundt og om hvor fantastisk Bergen by er. Etter litt fikk jeg mumlet frem at jeg måtte gå videre mot brushytten og da " jammen da slår jeg følge" og den mannen som måtte vært i midten av 60 årene måtte ha kondis som en 20 åring, for jeg måtte nesten løpe pesende etter, heldigvis var det en liten km til brushytten, etter å få fortalt historien om brushytten sa han at han skulle videre 7-800 m rett opp det fjellet, men da tok jeg en liten hvit løgn og sa at jeg måtte desverre gå, jeg var sliten nok fra før av. Men må virkelig si jeg er imponert over formen til den eldre mannen! Tror faktisk jeg tror på han at bergensere er som dansker, de er hyggelige, jeg har null tro på at en mann fra Oslo hadde begynt å snakke og preike på samme måten. Det var igrunn en koselig opplevelse, så tøff skal jeg og bli når jeg blir eldre. 

I dag gikk jeg 2.5 timer på fjellet, når jeg kom ned var jeg helt ferdig, jeg hadde null energi, etter en kald dusj følte jeg meg fremdeles helt rar, har drukket alt for lite, hodet kjentes ut som det skulle ekspolodere. Så nå sitter jeg her, solbrent, litt stiv og støl og smådårlig etter en ganske fin tur, blir neppe en tur opp dit igjen med dette været, jeg må ha en vifte på bordet konstant for huden er så varm siden jeg er solbrent. 

Men alt i alt, en meget fin dag. Og tusen takk til den eldre mannen som gjorde turen mye koseligere enn forventet!:)