Dette var noe av Cesilie Tanderø sa i sin forelesning om å være en venn i krisetider om på norsk sykepleierforbund students fagkonferanse i Bergen. Selv om det var en forelesning mest om hvordan man skal være en venn i krisetider så fikk det tankene til å surre. Hva er en venn for meg? Hvilke kvaliteter burde en venn av meg ha?, Hvordan vil vennene mine oppføre seg visst jeg blir syk eller kommer i en krise?
Tanderø poengterte at ved en krise kan man dele inn vennene i 3 hovedgrupper: De som blir borte, de som lager intriger og de som holder kontakten og holder seg nære. Jeg skulle faktisk likt å vite hvordan mine venner ville forholdt seg til meg visst jeg faktisk fikk en alvorlig sykdom eller kom i en personlig krise. Men som Tanderø også sa er at sansynligvis vil alle mennesker komme i en personlig krise i løpet av livet, så svaret på hvem som er virkelige venner kommer vel før eller senere.
Det finnes mange forskjellige typer venner. Man har noen noen venner som er nærmere enn andre. Og i dag har jeg som sagt tidligere tenkt over hvordan en god venn skal være, og jeg har kommet frem til et par punkter som er litt viktig for meg:
- En venn er en som lytter
- En venn er en som ikke blir borte av en krangel
- En venn er en man kan snakke fortrolig med
- En venn dømmer ikke selv om man har gjort noe dumt
- En venn er ærlig
- En venn holder kontakten
- En venn er en som kan se at noe er galt uten at det brukes ord
- En venn må være tilstede
- En venn går ikke lei
- En venn stiller opp ved behov
Nå har jeg ramset opp alle kvalitetene jeg ønsker en god venn skal ha eller være, men det er også de tingene jeg håper jeg er for mine venner. Vennskap går ikke bare en vei. Jeg føler jeg er en person som har mange venner, men jeg har selvfølgelig enkelte venner som jeg er mer venn med enn andre. Jeg bor langt fra mine beste venner og det er til tider veldig tungt. Jeg savner å kan se vennene mine så ofte jeg selv vil.
Jeg er kjempeglad i vennene mine. De betyr utrolig mye for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar